Ber om evaluering av utdanningsreformen

– Forsvaret hadde verdens beste utdanningssystem. Det ble rasert to ganger, først i 2005, og deretter ved innføringen av utdanningsreformen i 2018, sier Pål Nygaard.

Han har vært tillitsvalgt siden 1990. De siste 33 årene som heltidsansatt i Hæren. Nygaard, som nylig ble pensjonist, har kunnet følge utviklingen fra innsida i mer enn 30 år. Han er ikke imponert over resultatene etter utdanningsreformen. (URE), og mener enhetsbefalutdanningen leverte større bredde og mer kompetanse.

– Grunnutdanningen (GBU) var 2 år. Den ettårige befalsskolen og påfølgende plikttjeneste. KS1 kvalifiserte deg til jobben som troppssjef. KS2 gjorde deg klar til å lede på kompaninivå. Stabsskole 1 ga deg kompetanse til å jobbe på bataljonssnivået, og Stabsskole 2 var en ren bataljonssjefutdanning.

Utopisk målsetting

Nygaard mener forestillingen om at man kunne halvere utdanningskostnadene og komme ut med like god kvalitet, var en ren utopi.

– Man har erstattet et løp med to år utdanning, og ett års plikttjeneste i mellom, med en ettårig krigsskole der du kan starte uten noen militær grunnutdanning. De som kommer ut til avdelingene som troppsjefer etter dette ene året har naturligvis en helt annen kompetanse og erfaring enn de som tidligere ble utdannet, sier Nygaard

– Dyrt og uoversiktlig

Bak innføringen av Utdanningsreformen (URE) lå et politisk ønske om å styrke operativ evne. Man skulle flytte penger fra utdanning og ut i den spisse enden av organisasjonen for å møte sikkerhetspolitiske utfordringer. Solberg-regjeringen mente utdanningssystemet var fragmentert, uoversiktlig og kostbart.

To år tidligere var OMT-reformen vedtatt. Enhetsbefalsordningen ble skrotet, og erstattet med to søyler: spesialister og offiserer. De to gruppene skulle følge ulike utdannings- og karriereløp; Offiserer som skal lede og føre kommando, og spesialister med faglig spisskompetanse og erfaringsbasert dybdeinnsikt.

Ikke nok gjennomtenkt

Mye av kritikken som reises mot URE går på at man ikke hadde tenkt grundig nok gjennom de kompetansebehovene som ville tvinge seg frem når enhetsbefalsordningen ble erstattet med OMT.

– Daværende Forsvarssjef Haakon Bruun Hansen advarte mot å gjennomføre URE før man hadde OMT på plass. Han ble overkjørt av politikerne, sier Thor Manum, som er HTV for Sjøforsvaret.

UTOPI: Tillitsvalgte ønsker en helhetlig evaluering av Utdanningsreformen. Pål Nygård, som nylig gikk av som HTV for Hæren, mener kompetansen er svekket. – Forestillingen om at man kunne halvere utdanningskostnadene og komme ut med like god kvalitet, var en ren utopi. 

Han mener mange av utfordringene kunne vært løst om man hadde tatt seg bedre tid. Nå handler mye om å flikke og tette hull.

– Må evalueres

– Det er mange eksempler. I den nye militærordningen besluttet man at elektrikere skulle være spesialister, ikke offiserer som tidligere. Dette førte til at man la ned elektrolinja ved sjøkrigsskolen. Ingen hadde tenkt på å opprette en ny utdanning ment for spesialistkorpset.

– Fordi man ikke hadde tenkt grundig gjennom alt før reformen ble implementert har man vært nødt til å flikke på ting i ettertid. Blant annet ble den operative linja på sjøkrigsskolen utvidet til fire år nå fra august 2023. En var nødt til å ta hensyn til kadettenes arbeidsbelastning i studiehverdagen, harmonisert mot ett omfattende studieprogram. Iveren med å innføre URE har gått utover omdømmet spesielt i forhold til en pågående sak rundt hva Forsvaret utlyste av studielengde versus hva den enkelte kadett fikk av arbeidsavtale/studiekontrakt. Det er dårlig kvalitetssikring grunnet hastverk.

– Tenker du at manglene er så alvorlig at man nå burde stoppe opp og reversere reformen?

– Ideellt sett burde man nok det, men jeg tror ikke vi kan. Virksomheten må jo rulle og gå. Man er imidlertid nødt til å gjennomføre en helhetlig evaluering. Nå har de to reformene fått virke sammen gjennom flere år, og man ser virkningene og utfordringene, sier Manum.

– Feil tidspunkt

Bekymringene rundt reformen er sterk også i Luftforsvaret.

– Vi sa tydelig fra om at dette ikke ville gå bra, og fikk dessverre rett, sier HTV Preben Eikenes,

– URE kom på feil tidspunkt og for tett oppå gjennomføringen av OMT. Man burde først innført den nye militærordningen, og så sett på hva vi trengte i de ulike utdanningsløpene, sier Eikenes som tror det ville vært fornuftig å la hver forsvarsgren drive sine egne befalsskoler.

Han peker også på at dagens utdanningssystem skaper mye fravær fordi personell tas ut av avdelingene for å dra på ulike kurs.

– Disse hullene er ofte vanskelig å fylle, og de skaper trøbbel for den daglige driften i avdelingene.

For mange slutter

– Det har åpenbart ikke gått etter planen, sier Jan Helge Andersen, som nå har overtatt stafettpinnen, som HTV i Hæren etter Pål Nygaard.

Andersen peker på at de to reformene, OMT og URE ble gjennomført nesten samtidig, og at dette er en viktig årsak til problemene som blir ytterligere forsterket som følge av kort ståtid.

– FFI har gjennomført en egen studie for å se på årsakene til at spesialister slutter. Kunnskapsgrunnlaget har vi. Vi vet hva som skal til for å snu utviklingen. Det som gjenstår er å få på plass virkemidlene.

– Vi mister for mange i befalsspesialistsøyla. Mange slutter før de når et høyt erfaringsnivå.

Troppssersjant er en nøkkelstilling. Vedkommende skal være makker til troppssjefen som kommer inn i organisasjonen med kun 3 års militær utdanning og erfaring. Ideellt sett skulle denne offiseren kunne lene seg tungt på sersjantens lange erfaring og kompetanse. Dersom sersjanten har begrenset erfaring faller hele forutsetningen, sier Andersen.

Gått hele runden

– Lagførerskolen er utvidet til 9 måneder. Det er dit vi er kommet nå, etter å ha forsøkt å løse problemene som ble skapt av URE. Du kan si at vi har gått en hel runde og kommet tilbake til noe som ligner på den gamle befalsskolen.

– Jeg mener at de som nå kommer ut fra lagførerskolen bør bli uteksaminert som OR5 i stedet for OR4 som i dag. Det vil bidra til å løse problemet med for få sersjanter, sier Andersen.

Han legger til at man også i større grad må vurdere opprykk fra OR4, med fullført lagførerskole, til OR5, som en permanent ordning. – Når du har fullført Lagførerskolen, og tjenestegjort 2 år som lagfører, er det naturlig å gjøre en slik reralkompetansevurdering, sier Andersen.