En seier – men hvorfor tar det så lang tid?
Da Høyesterett avsa dom 2. april 2025, burde én ting vært klart: Ansatte i Forsvaret har krav på riktig pensjon. Lønn som etter lov og tariffavtale er pensjonsgivende, skal gi pensjonsopptjening.
En seier – men hvorfor tar det så lang tid? spør forbundsleder Staale I Reiten i lederen i siste nummer av Befalsbladet. Foto: Torgrim HalvariLikevel står vi her, over ett år senere, med en regjeringsbeslutning om at vakt, øving, fartøytjeneste, adjutanttillegg og flyoperativ tjeneste skal være pensjonsgivende uten at rapporteringen er på plass. Mange vet fortsatt ikke når pensjonsgrunnlaget blir oppdatert, og pensjonister venter fortsatt på ny beregning og etterbetaling.
Det er vanskelig å forstå.
Denne saken begynte ikke i går. Landsmøtet vedtok allerede i 2010 at mer av lønnen måtte bli pensjons-givende. Den rettslige prosessen startet i 2017, da medlemmer i Kystvakten stilte et enkelt spørsmål: Hvorfor teller ikke en stor del av lønnen min med i pensjonen?
Svaret kom i Høyesterett. Dommen slo fast at fartøytjeneste og vakttjeneste er pensjonsgivende. Prinsippet er tydelig: Variable tillegg som er betaling for ordinært arbeid i stillingen, skal være pensjonsgivende. NOF har hele tiden vært klar på at dette prinsippet også gjelder øvrige ATF-aktiviteter.
Regjeringens beslutning 15. juni 2026 var derfor et viktig gjennomslag. Mange ansatte vil få den pensjonsopptjeningen de hele tiden har hatt krav på.
Men en seier fritar ingen fra kritiske spørsmål.
Hvorfor tar det så lang tid?
Arbeidsgruppen leverte sin rapport høsten 2025, og Statens pensjonskasse leverte sine vurderinger før jul. Likevel tok det et halvt år før regjeringen fattet vedtak. I mellomtiden måtte NOF løfte saken i møter, høringer, media og til slutt hos Sivilombudet, som kritiserte Statens pensjonskasse for ikke å følge
opp Høyesteretts dom «uten ugrunnet opphold».
Det burde aldri vært nødvendig.
Nå er beslutningen tatt, men fortsatt mangler løsningen for rapportering. Dermed er det også usikkert når registreringen kan starte – både for ansatte i tjeneste og for etterrapporteringen tilbake til 2020. Allerede nå varsles det at dette kan ta opptil to år.
Det er ikke godt nok.
NOF er også tydelig på at arbeidet ikke stopper ved 2020. Flere rettskraftige avgjørelser fra Trygderetten viser at pensjonsrettigheter også er opptjent før denne datoen. Statens pensjonskasse må derfor gå så langt tilbake som nødvendig for at medlemmene får den pensjonen de har krav på.
Forsvaret er avhengig av ansatte som tar vakter, seiler, øver og løser
krevende operative oppdrag. Da må pensjonssystemet gjenspeile den faktiske lønnen og arbeidsbelastningen.
Prinsippet er enkelt: Forutsigbar operativ aktivitet skal gi pensjonsopptjening.
Nå forventer vi at Forsvaret og Statens pensjonskasse følger opp regjeringens beslutning raskt, korrekt og fullt ut. Medlemmene skal ikke vente enda flere år på rettigheter som allerede er slått fast av landets øverste domstol.
Rydd opp. Start rapporteringen.
Denne saken har tatt mer enn lang nok tid.
Relevante artikler

Oppdatering lokale lønnsforhandlinger 2024
Partene i Forsvaret er enig om at militært ansatte gis et tillegg på 1.5%. I tillegg delegeres ytterligere 105 millioner til DIF for videre forhandlinger på enkeltstillinger.

Langtidsplanen for Forsvaret er underfinansiert
Nestleder i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF), Arne-Markus Svendsen, advarer mot at årets forsvarsbudsjett innebærer en reell nedgang og at langtidsplanen er underfinansiert. Han peker på at prisvekst og økte kostnader på militært materiell gjør at satsingen ikke står i stil med behovene.

Brudd i lønnsforhandlingene med staten
Tirsdag brøt LO Stat forhandlingene med staten. Partene sto for langt fra hverandre i det begge sider i hovedtariffoppgjøret i staten kaller for vanskelige forhandlinger.