Et system i ubalanse: Investering versus drift i Forsvaret

Forskningssjef Sverre Kvalvik fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) holdt onsdag under Norsk Forsvarsforenings årlige høstkonferanse et foredrag om balansen mellom investering og drift i Forsvaret.

Forskningssjef Sverre Kvalvik fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) holdt onsdag under Norsk Forsvarsforenings årlige høstkonferanse et foredrag om balansen mellom investering og drift i Forsvaret. Skjermdump Norsk ForsvarsforeningForskningssjef Sverre Kvalvik fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) holdt onsdag under Norsk Forsvarsforenings årlige høstkonferanse et foredrag om balansen mellom investering og drift i Forsvaret. Skjermdump Norsk Forsvarsforening
Publisert: 14. november 2025Torgrim H. Halvari

Temaet er ifølge Kvalvik ikke bare aktuelt – det er avgjørende for å sikre at forsvarsløftet gir ønsket effekt uten å sløse med skattebetalernes penger.

Tre prinsipper for langsiktig forsvarsplanlegging

Kvalvik presenterte tre grunnleggende prinsipper som FFI mener må ligge til grunn for all langsiktig forsvarsplanlegging:

  • Realisme: Langtidsplaner må være basert på nøkterne og presise vurderinger av kostnader. Optimistiske anslag, særlig knyttet til drift og vedlikehold av nye systemer som fregatter og luftvern, kan føre til alvorlige budsjettoverskridelser.
  • Langsiktighet: Fireårsplaner er ikke tilstrekkelig. FFI anbefaler et perspektiv på minst 20 år for å vurdere om dagens beslutninger er bærekraftige over tid.
  • Balanse: Det må være balanse mellom drift og investering, og mellom det samlede ressursbehovet og det budsjettet Forsvaret realistisk kan forvente å få.

Disse prinsippene skal bidra til top-down styring og prioritering på tvers av sektorer – en motvekt til det sterke engasjementet og de mange initiativene som kommer nedenfra i organisasjonen.

Har vi råd til forsvarsløftet?

FFI har analysert langtidsplanen og konkluderer med at de økonomiske rammene er utilstrekkelige. I februar 2025 beregnet instituttet et avvik på hele 78 milliarder kroner frem til 2036. Selv om dette utgjør rundt 5 % av totalrammen, er det betydelige midler som må håndteres.

Kvalvik peker likevel på et visst handlingsrom. Forsvarssjefen har mulighet til å justere antall og type systemer, og det finnes potensial for å tenke nytt – både når det gjelder operasjonskonsepter og materiell. Erfaringer fra arenaer som Ukraina kan gi inspirasjon til mer kostnadseffektive løsninger.

Usikkerhet og globale markedsutfordringer

Et viktig poeng i foredraget var den økende usikkerheten i kostnadsbildet. Økte driftskostnader utgjør den største risikoen, men også investeringskostnadene er under press. Etterspørselssjokket i det globale forsvarsmarkedet etter invasjonen av Ukraina har ført til prisøkninger på alt fra missiler til helikoptre.

Kvalvik advarer om at neste oppdatering av FFIs forsvarsanalyse trolig vil vise et enda mer utfordrende bilde.

Forskningssjefens konklusjon

Balansen mellom drift og investering er under kraftig press. Selv om det finnes handlingsrom og muligheter for nytenkning, er det samlede budsjettet ikke tilstrekkelig gitt dagens planer. Skal Forsvaret lykkes med å realisere strukturen og effektene som politikerne ønsker, må det tenkes langsiktig, realistisk og balansert.

Se hele konferansen her.