Et system i ubalanse – om forholdet mellom investering og drift

Moderator Generalsekretær Steinar Skaar åpnet med en humoristisk tone og innrømmet at det føltes utfordrende å lede en samtale med noen av de skarpeste hodene i forsvarssektoren. Han oppsummerte innledende perspektiver fra Kjell Inge Bjerga og Sverre Kvalvik, og pekte på at historiske strukturer og vaner fra våpenhjelpstiden fortsatt preger dagens utfordringer.

Innspill fra Sverre Kvalvik, FFI

Kvalvik nyanserte bildet og understreket at utfordringene er størst i starten av langtidsplanperioden, men at det ser bedre ut på lengre sikt. Han påpekte også at forsvarsgrenene har for stor innflytelse, noe som kan føre til suboptimalisering.

"Hvis vi skal lykkes med forsvarsløftet, må vi tenke helhetlig og prioritere tøffere – det krever top-down styring."

Kjell Inge Bjerga: Skepsis til fremtidig styring

Bjerga uttrykte skepsis til fremtidig styring av sektoren. Han trakk frem reverseringen av ISL-modellen (Integrert Strategisk Ledelse) som et tilbakeslag for helhetlig styring. Etter 2014 ble forsvarsgrensjefene gjeninnført med bredere ansvar, noe som har ført til en mer fragmentert styring av sektoren.

"Det er tunge politiske elementer i dette. Jeg har liten tro på at forsvarssjefen alene kan omprioritere innenfor strukturtabellen uten bred politisk forankring."

Sverre Kvalvik: Tillitsreform og porteføljestyring

Kvalvik fulgte opp med å si seg enig i mye av det Bjerga sa, men la til at det har skjedd betydelige endringer de siste årene:

• Tillitsreformen og 34-prosessen har flyttet mye myndighet fra Forsvarsdepartementet til forsvarssjefen.
• Forsvarsgrenene har gått fra å være strukturelle enheter til å bli behovseiere, med generaler som leder hver sin behovskjede og spiller inn til porteføljestyremøter.
• Forsvarssjefen har fått bred myndighet til å prioritere innenfor porteføljen, og systemet er rigget for å ta vanskelige valg på kort tid.

"Det fungerer bra på kort sikt, men vi har fortsatt et stykke å gå når det gjelder langsiktig planlegging og styring."

Erfaringer fra 1990-tallet

Bjerga minnet om erfaringene fra 1990-tallet, da tøffe prioriteringer som nedleggelsen av Hæren og mobiliseringsforsvaret måtte gjennomføres. Det militære apparatet klarte ikke å håndtere dette alene, og departementet måtte ta styringen med detaljerte vedtak og iverksettingsbrev.

"Det kan fungere fint nå, men på sikt gjenstår det å se. Erfaringene viser at tung politisk forankring er nødvendig for å gjennomføre de virkelig vanskelige valgene."

Nye operasjonskonsepter: Multi-domene operasjoner

Debatten dreide deretter inn på nye operasjonskonsepter, spesielt multi-domene operasjoner (MDO):

• FFI har valgt MDO som et av de få satsingsområdene i sin forskningsstrategi, fordi det antas å utgjøre en forskjell i fremtidens forsvarsoperasjoner.
• Tradisjonelle strukturelementer som pansrede brigader står ikke lenger på listen – fokus er på oversikt over slagfeltet, samordning og effektbasert planlegging.
• Kvalvik understreket at man må tenke på evner og effekter fremfor plattformer.

"Vi må ta et skritt tilbake og spørre: hvilke evner trenger vi for å møte truslene? Ikke låse oss til plattformer."

Bjerga var mer kritisk og mente MDO minner sterkt om tidligere konsepter som nettverksbasert forsvar og fellesoperasjoner. Han advarte mot å se MDO som noe helt nytt og revolusjonerende.

"Jeg sliter med å se forskjellen på MDO og det vi holdt på med for 20 år siden. Strukturutviklingen har gått i retning av sterkere forsvarsgrensjefer, ikke mer fellesoperasjoner."

Han advarte også mot å trekke sivile myndigheter inn i MDO:

"Det finnes ingen som kan lede en så stor multi-domene operasjon med både militære og sivile virkemidler – i hvert fall ikke i Norge."

Plattform versus effekt

Moderator løftet et siste spørsmål: er vi i ferd med å gå fra plattformfokus til effektfokus i langtidsplanleggingen?

• Kvalvik: Forsvarssjefen og FFI peker på effekter som det riktige fokuset.
• Bjerga: Påpeker at Stortinget fortsatt binder opp forsvarsløftet i struktur-tabeller, og at det er et stort sprik mellom intensjon og realitet.

"Vi sier vi skal tenke effekter, men vi binder oss samtidig til strukturer. Det spriket skjønner jeg ikke hvordan vi skal lukke."

Se hele konferansen her