Etterretningstjenesteloven fungerer, men bør justeres på noen områder

Evalueringen viser at loven har bidratt til å styrke informasjonsgrunnlaget for å avdekke og avverge alvorlige trusler mot Norge. Utvalget vurderer de etablerte kontrollmekanismene som tilfredsstillende, og peker på at tilrettelagt innhenting har hatt betydning for rikets sikkerhet. Rapporten viser også til at metoden i ett offentlig kjent tilfelle har bidratt til å avverge et terrorangrep i Norge.

Har styrket evnen til å avdekke trusler

Utvalget mener derfor at loven har gitt Etterretningstjenesten viktige verktøy for å håndtere et mer komplekst trusselbilde, samtidig som den rettslige reguleringen er blitt tydeligere og mer transparent.

– Tilrettelagt innhenting er et avgjørende virkemiddel for å beskytte Norge mot spionasje, terror og aktører som vil ramme samfunnet vårt. Det er viktig at bestemmelsene rundt dette virker etter hensikten, uttalte forsvarsministeren.

Behov for sterkere rammer rundt kontrollen

Selv om kontrollordningen vurderes som reell og effektiv, peker rapporten på flere praktiske og organisatoriske utfordringer knyttet til domstolenes behandling av saker om tilrettelagt innhenting. Utvalget viser blant annet til at de sikkerhetsgodkjente lokalene som brukes i slike saker ikke er tilstrekkelig dimensjonert, særlig ved ankebehandling.

Rapporten anbefaler derfor tiltak for å styrke de praktiske rammene rundt kontrollordningen og sikre nødvendig kompetanse og kapasitet. Utvalget peker også på behovet for organisatoriske grep som kan bidra til større kontinuitet og et mer robust fagmiljø i behandlingen av disse sakene.

Teknologien løper foran lovverket

Et sentralt tema i evalueringen er den raske teknologiske utviklingen. Utvalget beskriver skillet mellom metadata og innholdsdata som utfordrende å opprettholde i praksis. Rapporten viser også til at det har forekommet lagring som ikke var i samsvar med regelverket, og at det er satt i verk tiltak for å rette opp dette.

Kunstig intelligens er et annet område som trekkes frem. Utvalget peker på at dagens lov ikke regulerer bruken av slik teknologi direkte, og mener dette bør vurderes nærmere i det videre lovarbeidet. Også enkelte bestemmelser knyttet til internasjonalt etterretningssamarbeid kan ha behov for nærmere avklaringer og vurderinger, ifølge rapporten.

• Metadata vs. Innholdsdata: Skillet er i praksis krevende å håndtere, noe som har medført risiko for ulovlig lagring. Utvalget krever en gjennomgang av loven for å redusere denne risikoen.
• Kunstig intelligens: Dagens lovverk mangler spesifikke hjemler for bruk av KI, både i innhenting og i kontrollen av metodene.
• Internasjonalt samarbeid: Bestemmelsene om gjensidighet mellom etterretningsorganisasjoner bør revideres for å fjerne rettslige gråsoner.

Grunnloven lå utenfor mandatet

Under presentasjonen av rapporten ble utvalget utfordret på hvorfor loven ikke var vurdert direkte opp mot Grunnloven og menneskerettighetene. Utvalgsleder Terje Emberland viste til at dette lå utenfor mandatet, samtidig som han understreket at relevante konvensjonskrav har inngått i vurderingsgrunnlaget. Utvalget advarer også mot at ytterligere detaljregulering kan få negative konsekvenser. 

Forsvarsminister Tore O. Sandvik takket utvalget for arbeidet og varslet at departementet nå vil gjennomgå anbefalingene grundig. Rapporten sendes på offentlig høring før regjeringen vurderer eventuelle endringer i lovverket.

– For å trygge Norge er vi avhengig av pålitelig og tidsriktig etterretning. Vi må følge godt med på det som skjer rundt oss, og vite hva vi skal vokte oss mot. Etterretningstjenesten er sentral i dette, og må ha gode verktøy for å følge med. Samtidig må Stortinget ha gode forutsetninger for å kontrollere dette arbeidet. Jeg ser frem til å sette meg grundig inn i konklusjonene som utvalget har kommet frem til, sier Sandvik.

Etterretningsloven er med jevne mellomrom oppe til diskusjon. Det er viktig for den demokratiske kontrollen, men også viktig slik at loven klarer å fange opp bla samfunns og teknologiendringer. NOF vil sette seg mer inn i rapporten frem mot den kommende høringen.

Les hele rapporten her.

Utvalget har bestått av:

Leder
Professor Marius Emberland, Lillestrøm kommune

Medlemmer
Jurist Fredric Holen Bjørdal, Ørsta kommune

Pensjonert stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa, Hjelmeland kommune

Sivilingeniør Einar Lunde, Lindesnes kommune

Rådgiver Marte Line Ziolkowski, Oslo kommune