Finnmark er førstelinja – fronten må holdes

Norge må være klart for krig – også i Finnmark, og ikke minst i Finnmark. Først og fremst må vi ha et troverdig nasjonalt og nordisk forsvar som avskrekker Russland fra å angripe. Men dersom avskrekking ikke lykkes, må vi kunne forsvare Finnmark – og Finland – fra første grensestolpe.

Da må tempoet i oppbyggingen av Forsvaret, og særlig Hæren i Finnmark, økes.

Tid er en kritisk faktor i forsvarsplanlegging. Det erfarte Norge dyrt på 1930-tallet. Den feilen kan vi ikke gjenta. Vi vet hva vi trenger. Vi vet også at mer kan gjøres raskere enn det Stortinget la til grunn i langtidsplanen fra 2024.

Langtidsplanen – Forsvarsløftet – innebærer et kraftig løft for norsk forsvarsevne. Oppbyggingen i Finnmark, med Finnmarksbrigaden, er merkbar – og den legges selvsagt merke til også i øst. Men landstyrkene i nord kan ikke alene avskrekke Russland. Norge og Norden har sterke luftstridskrefter, og Sjøforsvaret skal bidra til forsvaret av Finnmark sammen med allierte.

Likevel: Ved et konvensjonelt angrep må vi møte russiske styrker ved grensen og hindre okkupasjon. Det krever større og sterkere norske landstyrker enn vi har i dag – og det krever dem raskere enn langtidsplanen legger opp til. Finnmarksbrigaden er etablert, med HV-17 som del av sin kampformasjon, men brigaden er langt fra fullt oppsatt.

Er et russisk angrep på Finnmark sannsynlig? Kanskje ikke. Men vi kan ikke basere oss på at det er usannsynlig.

Når forsvarssjef Eirik Kristoffersen peker på at Russland i en krise kan se seg tjent med å ta kontroll over deler av Nord-Norge – særlig Finnmark – for å beskytte sine strategiske kapasiteter på Kola, er det en nøktern militær vurdering. Som det også påpekes i boken Beredt,til generalbrødrene Eirik og Frode Kristoffersen; «I krise og konflikt vil Russland søke kontroll over land-, luft- og sjøområdene rundt Kolahalvøya».

Spørsmålet er derfor ikke bare hva som er sannsynlig – men hva vi er forberedt på.

Europa må være forberedt på krig innen 2029, sier ledende europeiske politikere og allierte generaler. Da må også Norge være det. Vi har allerede et moderne luftforsvar, og en ny flåteplan er vedtatt. Men nye ubåter og fregatter kommer først etter 2030. Det er på land vi kan styrke oss raskest.

Oppbyggingen av Hæren og Heimevernet kan forseres. Det vil styrke både avskrekking og forsvarsevne før 2030.

Statsminister Jonas Gahr Støre har varslet «store endringer» i langtidsplanen. Vi forventer at det innebærer økt tempo der det er mulig – særlig i oppbyggingen av Hæren og i oppfyllingen av Heimevernets struktur.

Hærsjefen, generalmajor Lars Lervik, har sagt det er mulig å gjennomføre store deler av Forsvarsløftet raskere – dersom han får oppdraget. Heimevernsjefen, generalmajor Frode Ommundsen, er tydelig på det samme: Strukturen kan bygges opp raskere, hvis den politiske viljen er der.

Til våren skal Stortinget rebalansere langtidsplanen. Én justering peker seg ut: Tempoet i oppbyggingen av landforsvaret i nord, og spesielt Finnmarksbrigaden, må opp.

Fordi det er nødvendig.
Og fordi det er mulig.

Gi generalene ordren

Se saken på Finnmarkdebatten her