Rebalansering av Forsvarsløftet er lagt frem i dag

Regjeringen har i dag lagt opp til 31 milliarder kroner ekstra fram til 2030 og ytterligere 115 milliarder kroner fram til 2036. Den opprinnelige langtidsplanen, vedtatt av et samlet Storting i 2024, hadde en samlet ramme på 1635 milliarder kroner fram mot 2036.

NOF er positiv til at regjeringen bygger videre på den opprinnelige planen. Samtidig ser vi at flere forhold fortsatt ikke er tilstrekkelig ivaretatt, sett i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen og den økende usikkerheten rundt oss.

Dagens langtidsplan ble vedtatt våren 2024 og la opp til en historisk styrking av Forsvaret i perioden 2025–2036. NOF forventer at Stortinget også nå tar ansvar for å få på plass et bredt forsvarsforlik om veien videre. Bred politisk enighet er avgjørende for forutsigbarhet, tempo og gjennomføringsevne. Stortinget må samtidig erkjenne at tiden renner fra oss. Vi kan ikke inngå kompromisser som svekker forsvarsevnen. En rebalansering må derfor ikke bli en nedskalering. Den må brukes til å styrke den opprinnelige planen, selv om det vil kreve betydelige ressurser.

NOF er usikker på om den varslede finansieringen er tilstrekkelig. Den sterke prisveksten på militært materiell, forsinkelser i leveranser og et mer krevende internasjonalt marked gjør at risikoen for underfinansiering er betydelig. Flere analyser har pekt på at kostnadene i langtidsplanen har økt vesentlig siden vedtaket i 2024.

NOF mener det må på plass en sterkere satsing på landmakten fram mot 2030. Det haster også å få fram en konkret plan for anskaffelse av langtrekkende luftvern. På dette punktet er det bekymringsfullt at satsingen er varslet utsatt. I tillegg er vi kritiske til signalene om redusert øvingsaktivitet i Heimevernet. Både landmakt, luftvern og HV er sentrale for nasjonal beredskap, mottak av allierte og utholdenhet i en krise eller konflikt.

NOF får tydelige tilbakemeldinger fra Forsvarets sjefer om at personell og kompetanse er den største risikofaktoren for at målene i langtidsplanen ikke skal nås. Derfor må vi både beholde dem vi har, og gjøre Forsvaret attraktivt nok til å rekruttere flere. Det krever bedre og mer forutsigbare vilkår. Pensjon på ATF-tilleggene må på plass, og det må etableres ordninger som gjør at personell på T35-kontrakter velger å bli værende i Forsvaret.

Vi er positive til at operativ EBA prioriteres for å legge til rette for alliert mottak. Samtidig er det en kritisk forutsetning for hele oppbyggingen at det bygges nok boliger, kvarter og mannskapsforlegninger. Uten dette vil vi verken klare å ta imot flere ansatte, styrke beredskapen eller bygge den strukturen planen forutsetter.

Planen ligger fast, og ambisjonene er de samme. Men oppgavene må løses annerledes når omgivelsene endrer seg. Verden er blitt farligere. Russland er blitt mer avansert og mer risikovillig. Det har skjedd store endringer hos våre nære allierte. Prisveksten på militært utstyr er langt høyere enn tidligere lagt til grunn, samtidig som tilgangen på materiell er krevende. I tillegg går den teknologiske utviklingen svært raskt. Regjeringen har selv pekt på droner, lagerbeholdninger, vedlikehold og det å få dagens struktur til å virke som sentrale prioriteringer i den oppdaterte planen.Det betyr at det nå må gis enda høyere prioritet til drift, vedlikehold, reservedeler, lagerbeholdning og ammunisjon.

Først når det vi allerede har faktisk virker, og vi har personell til å bemanne og bruke det, styrkes Norges reelle forsvarsevne.