Forsvaret er avhengig av et robust sivilsamfunn

– Vårt forsvar eller allierte styrker vil ikke virke over tid hvis ikke sivilsamfunnet kan gi nødvendig støtte, innledet generalsekretær Knut H. Hamre i Norges Forsvarsforening.

Bakgrunnen for debatten var de store endringene i norsk og europeisk sikkerhetspolitikk. Samtidig som forsvarsbudsjettene øker kraftig, reises spørsmålet om den sivile beredskapen utvikles i samme tempo.

Allierte styrker vil sette lokalsamfunn på prøve

Sjef Hæren Generalmajor Lars Lervik, som nylig er utnevnt til sjef for Etterretningstjenesten, beskrev hvordan framtidige militære operasjoner vil være helt avhengige av støtte fra kommuner og næringsliv.

– Forsvaret trenger drivstoff, mat, vann, transport, innkvartering, verkstedkapasitet og kommunikasjon. Det meste av dette eies og driftes av sivilsamfunnet, sa Lervik.

Han viste til erfaringene fra NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, da over 50.000 soldater opererte i Norge.

– Store deler av infrastrukturen ble tatt i bruk. Havner, veier, jernbane og flyplasser var avgjørende for å få styrkene på plass. Samtidig påvirket øvelsen dagliglivet i mange kommuner, fortalte han.

Lervik understreket at et framtidig krisescenario vil være langt mer krevende enn en øvelse.

– Vi snakker om en situasjon der ikke bare militære mål angripes. Hele samfunnet vil bli påvirket. Da må vi være forberedt på å stå i dette over tid.

Narvik øver allerede på krig

Narvik kommune har de siste årene fått betydelig erfaring gjennom større militære øvelser. Beredskapsleder Ole Tobias Olsen fortalte om erfaringene fra Cold Response 2026, der kommunen trente på å håndtere store mengder allierte styrker og et omfattende antall skadde soldater.

– Vi øvde på å ta imot store mengder pasienter fra Finland. Det handlet ikke bare om sykehuset, men om hele kommunens evne til å bidra med kapasitet, personell og infrastruktur, sa Olsen.

Han mener kommunenes rolle i totalforsvaret fortsatt er undervurdert.

– Forsvaret er helt avhengig av kommunale tjenester. Vannforsyning, brann og redning, helse, havnetjenester og samferdsel er grunnleggende forutsetninger for militære operasjoner.

Olsen advarte mot å bygge opp Forsvaret uten samtidig å styrke den sivile beredskapen.

– Hvis ikke den sivile beredskapen utvikles i takt med Forsvaret, vil også forsvarsevnen svekkes, sa han.

Næringslivet vil bidra mer

Cornelia Marie Dybwad fra Næringslivets sikkerhetsråd pekte på at næringslivet sitter på store deler av ressursene Forsvaret vil trenge i en krise.

– Drivstoff, transport, telekommunikasjon, verkstedkapasitet og logistikk leveres i stor grad av næringslivet. Spørsmålet er om vi har lagt godt nok til rette for at disse ressursene kan brukes når det virkelig gjelder, sa Dybwad.

Hun viste til at mange virksomheter ønsker å bidra mer aktivt i totalforsvaret.

– Seks av ti bedrifter sier de ønsker å bidra i større grad. Samtidig etterlyser næringslivet tydeligere forventninger og bedre planverk fra myndighetene.

Dybwad mente også bedriftene må inkluderes tidligere i planleggingen.

– Næringslivet ønsker å være en likeverdig partner, ikke bare bli kontaktet når behovet oppstår.

Norden må tenke som ett operasjonsområde

Et sentralt tema i debatten var konsekvensene av at Sverige og Finland nå er NATO-medlemmer. Lervik beskrev et nytt sikkerhetspolitisk landskap hvor Norden i stadig større grad må ses som ett samlet operasjonsområde.

– Det finnes ikke lenger noen militære grenser i Norden. Vi må planlegge sammen og tenke helhetlig på tvers av landegrensene, sa han.

Olsen trakk fram samarbeidet mellom Narvik og den svenske kommunen Kiruna som et eksempel på hvordan beredskapen allerede utvikles i en mer nordisk retning.

– Vi må se ressursene våre samlet. Krisehåndtering stopper ikke ved riksgrensen.

Etterlyser handling

Til tross for ulike perspektiver var panelet samstemt på ett punkt: tiden for planer alene er forbi.

Lervik etterlyste tydeligere prioriteringer og større forståelse for at både kommuner, næringsliv og innbyggere vil merke konsekvensene dersom Norge skulle havne i en alvorlig krise.

– Kommunen skal fortsatt være kommunen i krig, men det blir ikke den samme kommunen som i fredstid. Vi må begynne å snakke ærlig om det, sa han.

Debatten viste at totalforsvaret ikke bare handler om flere soldater eller mer materiell. Like viktig er spørsmålet om samfunnet rundt Forsvaret er robust nok til å støtte opp når behovet oppstår.

For som flere av deltakerne understreket: Norges forsvarsevne avgjøres ikke bare på militære baser og skytefelt, men også på kommunehus, havner, sykehjem, verksteder og i næringslivet. Det er der totalforsvaret skal fungere når det virkelig gjelder.