Forsvaret leverer, men hullene må tettes

-Forsvaret står og faller på menneskene som bemanner det. I 2023 var situasjonen så alvorlig at vi anslo et underskudd på 1000 offiserer og 1700 befal innen 2028 dersom ingenting ble gjort. Etter en rekke tiltak er bildet lysere, men langt fra løst. Med dagens prognoser kan vi tette gapet på befalssiden, men fortsatt mangle rundt 300 offiserer – særlig innen luftfarten.

Utdanningskvotene er økt betydelig både i befalsutdanningen og på krigsskolene, men to nøkkelspørsmål gjenstår: hvor stor del av inntekten som skal være pensjonsgivende, og hvordan vi skal beholde T‑35‑personell som Forsvaret fortsatt trenger etter fylte 35 år. I tillegg ser vi nå at flere velger å stå i tjeneste etter fylte 60, noe som gir verdifull kompetanse og bidrar til å tette hullene i strukturen, sa Kristoffersen.

Mer optimist nå enn i 2023

I 2023 var Forsvarssjefen oppriktig bekymret for personell og kompetansesituasjonen i Forsvaret, hans beregninger gikk ut på at Forsvaret kom til å mangle 1000 offiserer og 1700 befal i 2028 om det ikke ble gjort noen tiltak. -Jeg er mye mer optimist nå siden vi fikk gjort en del tiltak for å rette på situasjonen. Men det må aldri bli en hvilepute, vi må alltid jobbe videre med personell og kompetanse, men predasjonene for 2025 er at om vi gjør ytterligere tiltak så kommer det til å gå i null på befalssiden i 2028, men vi kommer til å mangle cirka 300 offiserer, derfor må vi lukke det siste gapet. Hvilke tiltak har vi gjort? For det første så økte vi utdanningskvotene på skolene betydelig både gjennom befalsutdanning, men ikke minst på krigsskolene mm.

En mer uforutsigbar verden

I talen beskrev Kristoffersen et sikkerhetspolitisk bilde preget av krig i Europa, økt spenning i Asia og uro i Midtøsten. Han slo fast at Norge må forholde seg til en verden der risikoen for kriser og konflikt er høyere enn på mange år.

Forsvarssjefen understreket at Forsvaret i dag løser sine oppdrag, men at det skjer på tross av betydelige mangler. Særlig pekte han på utfordringer knyttet til utholdenhet, materiell og beredskapslagre.

Forsvaret leverer

Et hovedpoeng i talen var skillet mellom evne og utholdenhet. Kristoffersen beskrev et forsvar som er godt trent, med høy kompetanse og god operativ evne, men som mangler tilstrekkelige reserver til å stå i en langvarig krise eller konflikt.

Blant manglene han trakk frem var:

For lite ammunisjon og reservedeler

For små lagre og for lav materielltilgjengelighet

Etterslep som har bygget seg opp over tid

Dette gjør at Forsvaret er sårbart dersom en krise varer lenge eller rammer bredt.

Totalforsvar: Hele samfunnet må med

Forsvarsevne handler ifølge Kristoffersen ikke bare om uniformerte styrker. Han peker på at det er sivilsamfunnet som rammes hardest i krig, og at Norge må ta totalforsvar på større alvor.

Han viser til erfaringene fra Ukraina, der hele samfunnet – fra energiforsyning til helsevesen og frivillighet – har måttet omstille seg raskt. For Norge betyr det at:

Sivile aktører må ha bedre beredskapsplaner

Kritisk infrastruktur må sikres bedre

Befolkningen må være forberedt på at kriser kan vare lenge

2026 som beredskapsår

Kristoffersen løftet videre frem 2026 som et viktig år for beredskap. Han beskriver det som et år der Norge må:

Tette de mest kritiske hullene i forsvar og beredskap

Styrke lagre, logistikk og utholdenhet

Gjennomføre nødvendige omstillinger før en krise oppstår – ikke etter

Han er tydelig på at mange av utfordringene ikke kan løses over natten, men at retningen må være klar og tempoet høyt.

Politisk og samfunnsmessig betydning

Årets tale bekrefter og forsterker et budskap som har gått igjen de siste årene: Norge har et forsvar som fungerer her og nå, men som ikke er sterk nok for en mer urolig fremtid.

Med vekt på totalforsvar, sivilsamfunnets rolle og behovet for økt utholdenhet, legger forsvarssjefen et tydelig press på både politiske myndigheter og samfunnsaktører: -Det holder ikke lenger å planlegge for «normalår». Beredskap må bygges for det uventede, uttalte Kristoffersen.