Forsvarsbudsjettet 2027: Viktige grep for Forsvaret, men personellutfordringene må fortsatt løses
Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 191,7 milliarder kroner i 2027, en styrking på 6,5 milliarder kroner. Budsjettet legger opp til flere ansatte, økt aktivitet, investeringer i bygg og infrastruktur samt en omfattende oppfølging av pensjonssaken knyttet til variable tillegg. Forsvarsdepartementet fremhever at satsingen skal styrke både beredskap, utholdenhet og operativ evne.
Rekrutter i Panserbataljonen har gjennomført et dragonløp. Trening og øving er viktig for Forsvarets mentale beredskap og må derfor ivaretas i budsjettet. Foto: Nikolai Holand Mathisen / Forsvaret– Dette er et statsbudsjett som prioriterer sikkerhet og forsvar. Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet med 6,5 milliarder kroner i tråd med oppfølgingen av langtidsplanen. Dette er nødvendig for å styrke forsvarsevnen. Etter tiår med nedbygging bygger vi nå opp Forsvaret, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) er positive til flere av grepene, men understreker at forsvarsløftet til syvende og sist må måles på hva som skjer ute ved avdelingene.
– Oppbyggingen av Forsvaret er nødvendig og riktig. Tempoet er kritisk. Men våre medlemmer må oppleve at forsvarsløftet faktisk gir mer forsvarsevne. Det betyr nok personell, materiell som virker, ammunisjon på lager og ikke minst tid og penger til å trene og øve, sier forbundsleder Staale I. Reiten.
Flere ansatte er nødvendig
Regjeringen legger opp til at Forsvaret kan øke bemanningen med om lag 750 fast ansatte, 900 reservister og 450 vernepliktige i løpet av 2027.
Det er et viktig bidrag til å møte Forsvarets vekstbehov. Samtidig mener NOF at rekruttering alene ikke er nok.
– Skal vi lykkes med forsvarsløftet må vi både rekruttere flere og beholde den kompetansen vi allerede har investert betydelig i å utdanne og utvikle. Vi rekrutterer godt i bunnen, men mister fortsatt for mange erfarne ansatte, sier Reiten.
NOF peker på at lønn, pensjon, karrieremuligheter, familiepolitikk og gode tjenestevilkår også er spørsmål om operativ evne.
Viktig gjennomslag i pensjonssaken
Et av de mest betydningsfulle personellgrepene i budsjettet er regjeringens oppfølging av Høyesteretts dom om pensjonsgivende variable tillegg.
Regjeringen har besluttet at hovedandelen av Forsvarets variable tillegg skal være pensjonsgivende med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2020. For å følge opp dette foreslås det satt av om lag 1,7 milliarder kroner til etterrapportert pensjon og 639 millioner kroner til framtidige pensjonskostnader.
– Dette er en sak NOF har arbeidet med over lang tid. Nå er det viktig at vedtakene følges opp i praksis slik at de som er berørt får den pensjonsopptjeningen de har krav på, sier Reiten.
NOF vil samtidig følge nøye med på hvordan ordningen blir gjennomført og hvor raskt de berørte faktisk får oppgjørene sine.
Trening og øving må fortsatt prioriteres
Forsvarsdepartementet skriver at budsjettet skal gjøre det mulig å opprettholde seiling, trening, øvelser og tilstedeværelse på et høyt nivå. Forsvarets driftsramme foreslås samtidig styrket med om lag 2,8 milliarder kroner.
NOF mener det er positivt at operativ aktivitet løftes fram, men vil se nærmere på hvordan midlene faktisk fordeles ute ved avdelingene.
– Vi kan kjøpe verdens beste materiell, men forsvarsevne oppstår først når vi har mennesker som kan bruke det, og som har fått trene tilstrekkelig med det. Det vi allerede har må virke, og de som tjenestegjør i Forsvaret i dag må være klare til å løse oppdrag i dag. Øving og trening er viktig for Forsvarets mentale beredskap, sier Reiten.
NOF understreker at aktivitet, øving og trening ikke bare handler om kompetanse, men også om sikkerhet, beredskap og evnen til å løse oppdrag når det virkelig gjelder.
Ny teknologi krever kompetanse
Krigen i Ukraina har vist hvor raskt teknologiutviklingen skjer. Regjeringen foreslår derfor 100 millioner kroner til et nasjonalt droneprogram i 2027.
NOF støtter satsingen, men mener at teknologi alene ikke skaper operativ evne.
– De som er i Forsvaret i dag må kunne bruke teknologien de kan møte på morgendagens stridsfelt, til det kreves økt kompetanse og realistisk trening og øving, sier Reiten.
NOF er positiv til at satsing på ny teknologi er bra for Forsvaret og norsk industri, men forventer at investeringene følges av ressurser til utdanning, kompetanseutvikling og praktisk trening.
Boliger og kvarter må følge veksten
Regjeringen foreslår å bruke om lag 7,8 milliarder kroner på militær eiendom, bygg og anlegg i 2027. Dette inkluderer blant annet vedlikeholdsfasiliteter, lagerbygg, øvingsområder og kvarterer, og innebærer en styrking på om lag 1,6 milliarder kroner.
NOF registrerer satsingen som positiv, men mener personellrelatert EBA fortsatt må gis høy prioritet.
– Vi kan ikke be folk flytte til et tjenestested dersom vi ikke kan tilby et akseptabelt sted å bo, det er bra at regjeringen har forstått viktigheten av bolig og kvarter, men det er fortsatt ikke nok, sier Reiten.
NOF etterlyser samtidig en mer langsiktig og forpliktende plan for boliger, kvarter og annen personellrelatert EBA.
Klarering kan bli en flaskehals
Forsvarets vekst forutsetter også at personellet får nødvendige sikkerhetsklareringer.
NOF har over tid pekt på lange behandlingstider og et betydelig etterslep i klareringssaker. Samtidig overføres ansvaret til det nye Klareringsdirektoratet fra 1. januar 2027.
– Det er meningsløst å bruke store ressurser på å rekruttere personell dersom mennesker som Forsvaret trenger blir stående i kø for klarering. Når Forsvaret skal vokse, må også klareringskapasiteten vokse, sier Reiten.
Forbundet mener det er avgjørende at overgangen til det nye direktoratet gjennomføres uten å skape ytterligere forsinkelser eller tap av kompetanse.
Fra forsvarsløfte til forsvarsevne
NOF støtter den brede politiske enigheten om å styrke Forsvaret og registrerer at regjeringen følger opp langtidsplanen med økte bevilgninger til personell, drift, infrastruktur og beredskap.
Samtidig mener forbundet at den virkelige testen kommer ute ved avdelingene.
– Vi må måle forsvarsløftet på mer enn milliarder kroner. Vi må måle det på om avdelingene har nok folk, om materiellet virker, om ammunisjonslagrene fylles, om soldatene får trene, om skipene seiler og flyene flyr – og om personellet opplever at Forsvaret er en arbeidsplass de ønsker å bli i.
– Norge har dårlig tid. Derfor må hver krone vi bruker på Forsvaret bidra til at vi blir bedre forberedt. Målet må være enkelt: større operativ evne og et Forsvar som er klart når vi må være klare, sier Reiten.
NOF vil nå gå grundig gjennom regjeringens forslag og særlig vurdere om budsjettet gir Forsvaret tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å gjennomføre langtidsplanen samtidig som dagens struktur holdes operativ. NOF vil følge budsjettet opp mot de kommende høringene.
Vi kommer tilbake med oppdateringer i løpet av dagen
Les statsbudsjettet her.
Les Forsvarsdepartementets uttalelser her.
Relevante artikler

Oppdatering lokale lønnsforhandlinger 2024
Partene i Forsvaret er enig om at militært ansatte gis et tillegg på 1.5%. I tillegg delegeres ytterligere 105 millioner til DIF for videre forhandlinger på enkeltstillinger.

Langtidsplanen for Forsvaret er underfinansiert
Nestleder i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF), Arne-Markus Svendsen, advarer mot at årets forsvarsbudsjett innebærer en reell nedgang og at langtidsplanen er underfinansiert. Han peker på at prisvekst og økte kostnader på militært materiell gjør at satsingen ikke står i stil med behovene.

Brudd i lønnsforhandlingene med staten
Tirsdag brøt LO Stat forhandlingene med staten. Partene sto for langt fra hverandre i det begge sider i hovedtariffoppgjøret i staten kaller for vanskelige forhandlinger.