Forsvarsløftet krever at hele samfunnet er med
Forsvaret skal bygges kraftig opp de kommende årene. Men penger og materiell er ikke nok, understreket NOFs forbundsleder Tor Egil Vangstad i en debatt om totalberedskap. Skal Forsvaret fungere i krise og krig, må også resten av samfunnet være forberedt.
– Vi har en kraftig oppbygging av Forsvaret foran oss. Men vi er helt avhengige av at det sivile samfunnet også leverer når krisen kommer, uttalte forbundsleder i debatt under årets Kartellkonferanse. Foto: Torgrim HalvariForbundsleder i NOF, Tor Egil Vangstad, deltok i debatten sammen med Kjersti Barsok, forbundsleder i Forent, og Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Et sentralt spørsmål var hvor godt Norge egentlig er rustet til å håndtere en alvorlig og langvarig krise.
Vangstad pekte på at Norge har kommet et stykke på vei, men at det fortsatt er betydelige mangler.
Han viste blant annet til Finland, som ofte trekkes fram som et eksempel på sterk beredskap.
– Finland har 1340 kilometer grense mot Russland og har gjennom historien vært nødt til å bygge beredskapen sin ut fra en helt annen sikkerhetspolitisk virkelighet enn Norge. Vi har i større grad kunnet lene oss på NATO og alliert støtte, sa Vangstad.
Etter den kalde krigen tok Norge, i likhet med mange andre land, ut en betydelig «fredsdividende». Ressurser ble flyttet fra forsvar og beredskap til andre deler av samfunnet.
Vangstad mener regningen nå kommer tilbake.
– Besparelsen viste seg ikke å være varig. Det var egentlig et langsiktig lån som vi nå må betale tilbake, med renter.
Forsvaret kan ikke bygges alene
Stortinget har lagt opp til en omfattende styrking av Forsvaret gjennom langtidsplanen. Men Vangstad understreket at økte bevilgninger ikke automatisk gir økt forsvarsevne.
– Det er ikke slik at hver krone automatisk omsettes i kampkraft. Det skal personell bak dette, det skal øves, og hele systemet rundt Forsvaret må fungere.
Han pekte særlig på hvor avhengig Forsvaret er av det sivile samfunnet.
Transport og infrastruktur må fungere. Energiforsyningen må være sikker. Helseberedskapen må kunne håndtere økt belastning, og samfunnet må ha digital motstandskraft.
– For at Forsvaret skal fungere, må vi se totaliteten. Vi trenger transport og infrastruktur, energi og forsyningssikkerhet, helseberedskap og digital motstandskraft.
Dette blir enda viktigere fordi Forsvaret også er avhengig av sivile leverandører og strategiske samarbeidspartnere.
Hvem leverer når det virkelig gjelder?
Vangstad løftet fram et spørsmål som lett kan forsvinne når diskusjonen handler om milliarder, materiell og nye kapasiteter:
Hvem sørger for at systemene faktisk fungerer når krisen kommer?
– Vi må vite hvem som kommer med drivstoffet, hvem som reparerer, og om disse menneskene faktisk er tilgjengelige når det smeller.
Han mener derfor Norge må diskutere hvor langt avhengigheten av sivile leverandører skal gå.
Det handler ikke om å avvise samarbeid med privat sektor, men om å vite hvilke funksjoner Forsvaret må kunne kontrollere og opprettholde også når samfunnet er under sterkt press.
– Vi har en kraftig oppbygging av Forsvaret foran oss. Men vi er helt avhengige av at det sivile samfunnet også leverer når krisen kommer.
De sivile i Forsvaret må ikke glemmes
Vangstad understreket også betydningen av de sivilt ansatte i Forsvaret.
Når Forsvaret styrkes, er det lett at oppmerksomheten først og fremst rettes mot operative avdelinger, militært personell og nye våpensystemer. Men den sivile støttestrukturen er en forutsetning for at den operative delen skal fungere.
– Vi organiserer også sivile i Forsvaret. Vi må huske hvor viktig den sivile støttestrukturen er. Den må være en del av oppbyggingen.
For NOF handler forsvarsløftet derfor ikke bare om flere soldater og mer materiell. Det må også være nok mennesker innen vedlikehold, logistikk, administrasjon og andre støttefunksjoner.
Tillitsvalgte må med når beredskapen planlegges
Et annet sentralt tema i debatten var hvilken rolle fagbevegelsen og de tillitsvalgte kan spille i totalberedskapen.
Her var Vangstad tydelig:
– Vi trenger en plass rundt bordet. Vi trenger medbestemmelse og medvirkning også når beredskapen planlegges.
Tillitsvalgte sitter tett på arbeidshverdagen og kjenner både personellet og virksomheten. Den kunnskapen kan være avgjørende når planer for krise og beredskap skal utformes.
– Kontakten med virkeligheten der ute kan være avgjørende. Tillitsvalgte må involveres tidlig når planene utarbeides.
Poenget er enkelt: Planer som ser gode ut på papiret, kan vise seg å fungere dårlig dersom menneskene som faktisk skal gjennomføre dem, ikke har vært involvert.
Må øve sammen før krisen kommer
Både Raymond Johansen og Kjersti Barsok pekte på behovet for bedre samarbeid mellom offentlig sektor, frivilligheten, arbeidslivet og andre deler av samfunnet.
Johansen understreket betydningen av at frivilligheten planlegges inn i beredskapen og får øve sammen med andre aktører.
Et gjennomgående poeng i debatten var at samarbeid ikke kan improviseres når krisen allerede er et faktum.
Aktørene må kjenne hverandre, vite hvem som har ansvar, hvilke ressurser som finnes og hvordan de skal brukes.
Vangstad pekte også på at Norge allerede har mange ressurser som kan brukes bedre. Utfordringen er å få dem til å virke sammen.
Må bygge totalberedskap
For NOF er dette en viktig del av diskusjonen om Forsvarets videre utvikling.
Forsvarsevne kan ikke måles bare i antall soldater, våpensystemer eller milliarder over forsvarsbudsjettet. Den avhenger også av om samfunnet rundt Forsvaret fungerer når belastningen blir stor.
Det krever personell, kompetanse og øving, men også tillit og samarbeid mellom Forsvaret, offentlig sektor, næringslivet, frivilligheten og fagbevegelsen.
Vangstads budskap var derfor tydelig: Når Norge nå gjennomfører det største forsvarsløftet på flere tiår, må totalberedskapen bygges samtidig.
For Forsvaret kan ikke være sterkere enn samfunnet det skal forsvare.
Relevante artikler

Oppdatering lokale lønnsforhandlinger 2024
Partene i Forsvaret er enig om at militært ansatte gis et tillegg på 1.5%. I tillegg delegeres ytterligere 105 millioner til DIF for videre forhandlinger på enkeltstillinger.

Langtidsplanen for Forsvaret er underfinansiert
Nestleder i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF), Arne-Markus Svendsen, advarer mot at årets forsvarsbudsjett innebærer en reell nedgang og at langtidsplanen er underfinansiert. Han peker på at prisvekst og økte kostnader på militært materiell gjør at satsingen ikke står i stil med behovene.

Brudd i lønnsforhandlingene med staten
Tirsdag brøt LO Stat forhandlingene med staten. Partene sto for langt fra hverandre i det begge sider i hovedtariffoppgjøret i staten kaller for vanskelige forhandlinger.