Milliardene må skape styrket forsvarsevne!

Logikken er enkel: For å få effekt, altså forsvarsevne, ut av de store investeringene i det nye materiellet og de utvidede strukturene som nå er foreslått, må Forsvaret ha flere folk, med riktig kompetanse på rett sted. Og det er ikke nok å ansette flere, hvis enda flere slutter, for tidlig!

Nøkkelen, mener Ingrid Fiskaa, er mest av alt bedre pensjonsvilkår. Dette synes det å være utstrakt politisk enighet om. Noen løsning er ikke på plass, og det er ikke SV det står på. – Vi er hakket mer utålmodige enn andre partier, fastslår partiets talsperson megetsigende om den saken.

Forsvarspolitisk talsperson i SV, Ingrid Fiskaa. Foto: Stortinget

Forsvarlig pengebruk

Så, for å fastslå dette først som sist: Fiskaa er overveiende positiv til grunntankene hun leser i den foreslåtte planen. Regjeringa erkjenner utfordringene i dagens forsvar og prioriterer styrking av den nasjonale forsvarsevnen. Men SV er ikke klart for å gi sin uforbeholdne tilslutning til et forlik. Ikke ennå. Partiet fremmer krav i forhandlingene.

Før samtalen med Ingrid Fiskaa hadde vi notert fire p’er som antatte hovedpunkter for SV i de pågående forhandlingene om langtidsplanen i utenriks- og forsvarskomiteen. To er tatt up-front: Personell og pensjon; check. Den neste er penger:

En styrking med hele 600 milliarder kroner over tolv år er fryktelige mye penger, og ikke minst på forsvar – for et parti som SV. Eller? Hun var nok noe overrasket over nivået da regjeringa slapp proposisjonen, medgir Fiskaa. Men falt hun av taburetten? Nei. Investeringen kan forsvares, forutsatt at de brukes klokt:

– SV er opptatt av forsvarsevnen, ikke av antall milliarder, eller prosentsatser. Begge er dårlige målestokker, og gir ikke nødvendigvis den styrking av forsvarsevnen vi er opptatt av.

SV er altså med på de økonomiske rammene, selv om de går ut over andre viktige samfunnsoppgaver? – Det er ikke vårt inngang, fastslår Fiskaa. – Et styrket forsvar skal ikke gå på bekostning av viktige offentlige velferdsoppgaver. Men det ligger utenfor denne planen.

Det Fiskaa derimot er klar for å ofre, og da har vi kommet til den siste forventede p’en, er privatisering:

Regjeringen la nylig frem Langtidsmeldingen for Forsvaret.

Forsterket styring

SV og Fiskaa er sterkt kritisk til at flere av Forsvarets oppgaver enn nødvendig settes ut til private aktører, istedenfor at Forsvaret løser dem selv. Dette bunner dels i den kritiske mangelen på personell, men også på politisk vilje. Samt sunn fornuft. – Det gir ikke mening å sette bort teknisk vedlikehold som dermed ikke bare blir dyrere, men som også gjør oss mer avhengige av private, og ofte utenlandske, aktører.

Aller mest meningsløst, mener Fiskaa, er å overlate lagring av Forsvarets data til private selskap en ikke har kontroll over. – Av alle offentlige data, så Forsvarets!

Så er vel dét risikoløpet stanset av dagens regjering, men det må tenkes lenger i samme baner, fortsetter Ingrid Fiskaa. – Vi trenger en statssky for å lagre sensitive data fra flere deler av offentlig, statlig sektor. Inklusive for Stortinget.

Styrket styring handler om mer enn nasjonal kontroll med kritiske data. Det dreier seg også om å forvalte ressursene på en klok måte. Store bevilgninger må ikke føre til det Fiskaa framholder som relative overinvesteringer i kostbare og kompliserte systemer. – Vi har sett det også med til dels nylig anskaffet materiell, enten det er fly eller fartøy, at det ikke er fullt ut operativt, og at vi ikke får den fulle forsvarsevne ut av dem.

Overinvesteringer, relativt til hva? Til bemanning! Personell. Utilstrekkelig evne til få maksimal effekt, dvs. forsvarsevne, ut av investeringene. Som altså forutsetter at det ikke underinvesteres, relativt sett, i kompetanse! I folk. – Vi må unngå å havne i en ubalanse mellom materiell på den ene sida, og personell, drift og vedlikehold på den andre. Uten bedre styring risikerer vi nettopp det, framholder Fiskaa.

Det handler om styring, og om struktur, innad i forsvarssektoren: – Jeg opplever stor frustrasjon blant ansatte i Forsvaret, forteller Fiskaa. – Det fortelles om fragmentert styring, og det synes å være en gjengs oppfatning av ineffektivitet og byråkrati. Som eksempel nevnes fortsatt internhandel og lagre langt unna brukerne.

Det høres ikke ut til å styrke forsvarsevnen. Og det gjør vel heller ikke de kravene om fortsatt interneffektivisering? – Det er ikke mer å hente, målene er ikke realistiske. Det gir ingen reell gevinst, sett i forhold til innsatsen. Kravet bør tas helt vekk, fastslår Ingrid Fiskaa.

Apropos gevinst: Er Fiskaa fornøyd med svarene forsvarsministeren har gitt henne om framtidig bemanning av flystasjonen på Andøya, og satsingen der som er foreslått i langtidsplanen? – Nei!

Hun gleder seg på Andøyas vegne, med fortsatt militær aktivitet, men når regjeringa overlater driften til Avinor, fordi det blir billigere? Dét holder ikke. – Med den militære aktiviteten det er lagt opp til er militær drift det eneste fornuftige. I tillegg handler det om å beholde kompetansen til de militært ansatte, og sikkerhet for stillingene deres.

På et nylig landsstyremøte i SV ble det foreslått å relokalisere 333 skvadron tilbake til Andøya. Ingrid Fiskaa har tatt det med seg, og sier: – Jeg utelukker ikke at det skjer på et tidspunkt; at det vil tvinge seg fram.

Men det høres ikke ut som om hun vil tvinge det gjennom i denne omgangen. Det er andre kamper som er mer avgjørende i innspurten, fram til komiteen skal avgi sin innstilling tidlig i juni.

Langtidsmeldingen legger opp til en økning i antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten. Dette er SV godt fornøyd med.

Flere i førstegangstjeneste

Forsvaret skal få flere folk; både ansatte og rekrutter. SVs talsperson er godt fornøyd med foreslått opptrapping også av inntak til førstegangstjeneste. – Det er bra, det gir flere å rekruttere fra, også til Heimevernet, som SV vil styrke.

Hva så med forslaget fra Arbeiderpartiet i hennes hjemfylke Rogaland, om et pliktår for unge som ikke avtjener militær førstegangstjeneste? – Det må inn i programarbeidet i partiet, svarer Fiskaa, men tillater seg en personlig vurdering: – Det må i hvert fall ikke bli en måte å dekke opp underskudd på fagfolk i helse- og omsorgssektoren på! Men kanskje en grunnopplæring som både forsvar, sivilforsvar og andre beredskapsaktører kan dra nytte av?

Arbeidet med en stortingsmelding om totalberedskap er i gang. Det er tid til å tenke nye modeller.

Fine prosesser

Ingrid Fiskaa var med i opposisjonens runder med regjeringa før planen ble lagt fram. – Det var nyttige bakgrunnssamtaler som først og fremst ga oss informasjon, men ikke innsyn i forslag. Jeg opplevde opplegget som positivt. Og ja, regjeringa ville nok også teste hvor opposisjonen sto.

Fiskaa verdsetter også den løpende kontakten med fagbevegelsen, og forteller a hun har god og nyttig kontakt med flere fagforbund; særlig NOF og NTL, Fellesforbundet og BFO. – Møter med fagbevegelsen gir meg en type kunnskap som er veldig viktig å ta med seg i arbeidet. Tillitsvalgte vet hva som skal til når målet er reell forsvarsevne, og ikke bare fine ord. Informasjon har ellers en tendens til å bli silt på veien oppover.

Forventet klargjøring

Lektor Fiskaa gir regjeringa klart bestått i avlevert langtidsplan, men ikke en blank toppkarakter. For noe trekker ned.

Det jeg særlig savner, svarer hun, uten å si ‘i besvarelsen’, er konkrete, virkelighetsnære og realistiske tiltak for å få Forsvaret, hele Forsvaret, til å fungere bedre. Særlig bedre styring – og tiltak på personellsida. Personellflukten må stanses: – Forsvaret har ikke råd til å miste folk som allerede har brukt år av livet på å bli dyktige fagfolk.