– Langtidsplanen må vedtas, styring og ledelse må styrkes

Ny LTP ble imøtesett med stor interesse av mange. Hårek Elvenes, Høyres alltid aktive forsvarspolitiker, er kjent for å gå grundig til verks, og sette seg godt inn i sakene. Han signaliserte store forventinger før forslaget til ny langtidsplan ble lagt fram. Nå han nå har finlest det; hva finner han – også å sette fingeren på?

Han finner tydelige spor etter foregående langtidsplaner, og at den nye bygger videre både tidligere beslutninger og nye konkrete tiltak: En nødvendig kontinuitet; en videreføring og ytterligere forsterking av oppbyggingen av Forsvaret som tok til under Solberg-regjeringa med langtidsplanen vedtatt i 2015.

Foto: Forsvaret

Politikkprosessen

Det er en god plan dagens regjering har utarbeidet, framholder Elvenes, – og det ble skapt et godt grunnlag for bred politisk enighet før den ble lagt fram, i møtene mellom regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget. Vi hadde en åpen og ærlig drøfting av de sikkerhetspolitiske utfordringene, og en felles forståelse av de forsvarspolitiske behovene. – Det var en god prosess, med et godt samtaleklima der innspill fra opposisjonen er tatt til følge av regjeringen i den framlagte planen.

Hårek Elvenes berømmer denne uvanlige prosessen, som Høyre oppfordret til, og peker også på de gode erfaringer fra en tilsvarende arbeidsmåte knyttet til Nansen-programmet for støtte til Ukraina. Høyre-representanten, som er inne i sin andre periode i utenriks- og forsvarskomiteen, legger også stor vekt på arbeidet til Forsvarskommisjonen samt Forsvarssjefen fagmilitære råd; begge som svært viktige bidrag til den samlede prosessen. Anbefalingene fikk ekstra tyngde fordi det er stort sammenfall mellom rådene derfra.

Ikke dermed sagt at Høyre applauderer alt i proposisjonen like høyt. Det er hardt arbeid i fagkomiteen, som legger fram sin innstilling 4. juni. For den fristen skal holdes, bedyrer Elvenes. Altså blir Høyre enig med regjeringa? Det er målet, forsikrer Elvenes. For planen god, med et ambisjonsnivå og en hovedretning Høyre stiller seg bak, men også med noen svakheter partiet er ute etter å få avklart.

La oss ta styrken først: – Proposisjonen ser utviklingen av Forsvaret i en fellesoperativ sammenheng, med overordnet mål om samlet sett å skape størst mulig kampkraft. Dette, fortsetter Elvenes, innebærer bl.a. en parallell oppbygging av de forskjellige, og gjensidig helt avhengige, deler av forsvarsstrukturen. Han peker videre på at den teknologiske utviklingen er tillagt stor, og helt nødvendig, betydning. Denne, mener Elvenes, har forsterket det overordnede perspektivet: – Vi ser stadig større interoperabilitet mellom forsvarsgrenene. Og med den fellesoperative tilnærmingen reduseres rommet både for revirkamper, og omkamper mellom ulike deler av Forsvaret!

Foto: Forsvaret

Så var det svakhetene: – Det er for stor usikkerhet knyttet til kostnadsestimatene for de store nye investeringene som planlegges, og mye ved den framtidigestyringsstrukturen er uklart, framholder Elvenes som to overordnede bekymringer. – Jeg er usikker på påliteligheten for kostnadsbildet for de store investeringene, sier han, og viser til erfaringene med fregattanskaffelsen, som vi må ta lærdom fra: – Livsløpskostnadene må være komplette og realistiske, og det sikres nødvendig bemanning. For oss på Stortinget er det imidlertid svært vanskelig å kvalitetssikre tallene som er lagt til grunn, særlig for investeringer. Vi spør og vi graver, men ansvaret hviler på regjeringen og forsvarsministeren. Her bør FD gjøre seg flid med arbeidet, ellers kan gjennomføringen av planen møte store problemer underveis.

Personellspørsmålet

Hårek Elvenes legger avgjørende vekt på personelldimensjonen. Han mener at det, den pågående og foreslått opptrapping til tross, må spørres: Er den planlagte personellopptrappingen stor nok? Én sak er nye strukturelementer, en annen om det er tilstrekkelig bemanning til at strukturen skal fungere.

– Den gjennomsnittlige, årlig godtgjøring var i fjor på ca. 780.000 kroner. Det er en relativ god avlønning, men alt er jo ikke pensjonsgivende inntekt påpeker han. Dette er samlet utbetaling inkludert tillegg, og mange jobber både mye og ubekvemt. Men altså, mener Elvenes, det må gjøres noe med pensjonen!

Og da, når alle synes å være enige om akkurat dét, hvorfor er ikke spørsmålet løst, for lengst?

Lønn og pensjon er noe partene i arbeidslivet må forhandle om, det er ikke noe vi på Stortinget skal styre, understreker han. – Men vi kan påpeke utfordringene, og det kommer vi nok til å gjøre.

Med egen fortid fra Forsvaret registrerer Elvenes at dagens unge er vesentlig mer opptatt av pensjon enn før. Samtidig stiller de krav om andre, og bedre rammer. Slikeble han – og Forsvarssjefen – konfrontert med på NOFs ungdomskonferanse i vinter. Elvenes har tatt poengene, og er enig i at det er flere forhold som må tas tak i, i tillegg til pensjonsgrunnlaget; ikke minst boligspørsmålet, så vel som pendleropplegg og utdanningsmuligheter. – Svært mange av spørsmålene vi har stilt forsvarsministeren i arbeidet med langtidsplanen handler om personell, forteller Elvenes.

Produksjonsevnen

Menneskene er én helt avgjørende for å skape bedre operativ evne. Så skal både penger og personell anvendes på en god måte for å få den effekten samfunnet med rette kan forvente når så store summer investeres i Forsvaret. Ledelses- og styringsaspektet, selve gjennomføringsevnen for planen, er for uklar i LTP-proposisjonen, mener Hårek Elvenes, og dette uroer ham:

Regjeringa skal innføre en tillitsreform, men den framstår fortsatt som svært uklar, begynner han, og fortsetter med et annet uklarsmoment: – Forsvarssjefens skal ha en koordinerende rolle innen forsvarssektoren og mellom etatene. Hva betyr det? Hvilket ansvar innebærer dette, og hvilken myndighet og fullmakter vil han bli gitt for å utøve det?

Til dette kommer bl.a. spørsmålet om forholdet mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, som Forsvarskommisjonen reiste som et vesensspørsmål, men som Elvenes mener er for utydelig besvart av regjeringa. Til dette hører evnen og til å gjennomføre de mange, krevende oppgaver som krever ledelseskraft, skal planen kunne realiseres, ikke minst de krevende anskaffelsesprosessene knyttet til nye, storeinvesteringer.

Et viktig utgangspunkt er i hvert fall erkjennelsen av at dagens system ikke fungerer godt nok, framholder Hårek Elvenes. – Men avklaringene, og endringene, må komme raskt! Det trengs en opprydding i organisatorisk dysfunksjonalitet, for når planen er vedtatt og skal iverksettes kreves full oppmerksomhet om gjennomføring av planen, og ikke ressursødende organisasjonsprosesser. Vi har utfordringer innen styring og ledelse, fastslår Hårek Elvenes, – og de bør være avklart før planen trer i kraft i 2025.

Pengebehovet

Forsvarsevne koster, og mer enn hva Stortinget tidligere har villet bevilge. – Den sikkerhetspolitiske realisme er til å ta og føle på, forsikrer Elevenes. En realisme sterkt påskyndet av Russlands overfall på Ukraina, og en erkjennelse av Norges strategisk utsatte beliggenhet.

Så var det finansieringen, da: – Den må Stortinget sikre i de årlige budsjettene. Og andre sektorer vil lide? – Noen satsinger må vente, eller holdes på samme nivå.

Tida er forbi hvor politikerne krangler om toprosentmålet, understreker Hårek Elvenes. Nå er fokuset på kroner og forsvarsevnen, ikke prosenttall. – Dét er det bred politisk enighet om.

PS

En sivil-militær, offentlig-privat og nasjonal-alliert satsing Elvenes gjerne trekker fram som et positivt element i en omfattende LTP, er oppbyggingen av dronekapasitet på Andøya. Her, og på atskillige andre områder, er Høyres mann enig med NOF:

– Med langtrekkende droner på Andøya vil Norge få en verdifull kapasitet som må inngå i et nasjonalt kompetansesenter. Og jeg er ikke i tvil om at Andøya vil bli mye brukt av våre allierte, også som dronebase.