Mot en mer usikker tid  – også på Stortinget! 

Hensikten var neppe å villede fienden. Resultatet ble vel mest å forvirre befolkningen. På én og samme dag ble to salver avfyrt: Dagens Næringsliv meldte at «Forsvarets utholdenhet i krig får stryk». Forsvarssjefen at «Løsningen er ikke mer penger». 

Altså: Forsvarsevnen er for svak, men Forsvaret har nok penger. Henger det i hop? Og hva da med de økte rammene NATO har lagt til grunn? 

Regjeringens pessimisme 

Arbeiderpartiet gikk til valg på trygghet. Det holdt til fortsatt regjeringsmakt. Det er ikke i forsvarspolitikken opposisjonen vil angripe, verken fra venstre eller høyre flanke. Langtidsplanen er ikke truet, ikke politisk. Økonomisk er den allerede under press: Planen er underfinansiert, samtidig som usikkerheten vokser og prisene stiger. 

«Forsvaret når ikke to av tre mål» skrev Dagens Næringsliv. Kilde: Regjeringens statsbudsjett. Forsvaret har altså bommet. På hva da? Nasjonal beredskap. Den er «mindre tilfredsstillende». Utholdenhet i krig. Den er «ikke tilfredsstillende». 

Utholdenhet forutsetter volum; av soldater og materiell. Av ammunisjon, ikke minst. Men mest av alt mennesker, i alle deler av strukturen, og særlig den operative. Vi hadde en hær som kunne stille 160 000 soldater og 13 brigader, i hvert fall på papiret. Mobhæren ble bygd ned, til under én brigade. Nå har vi to operative, men ikke komplette, brigader og en tredje på tegnebrettet. 

Det finnes reserver i rullene. Finnes reservemateriell på lager? Erkjennelsen er at vi må styrke hele Forsvaret, med flere folk og mere materiell: I en stående struktur – og i en større reserve. Først da kan vi nærme oss utholdenhetsmålet. 

Forsvarssjefens optimisme 

Forsvarssjefen var ikke på valg, og skal fortsatt sørge for at langtidsplanen blir iverksatt. General Eirik Kristoffersen understreker alvoret i omgivelsene, i den nye boka han har skrevet sammen med sin bror, generalmajor Frode Kristoffersen. De levner ingen tvil: Sikkerhetssituasjonen er alvorlig. 

Generalen har et rekordstort forsvarsbudsjett til disp. Det trenger han, og han må bruke det klokt. I en kronikk i Forsvarets forum skriver han: «For at satsingen skal gi mest mulig forsvarsevne for pengene, er behovet for digitalisering, innovasjon og effektivisering åpenbar». 

Vi har midlene som skal til for å sikre tilstrekkelig forsvarsevne, framholder generalen. Hvis vi digitaliserer, innoverer og effektiviserer. Sikrer vi dermed også utholdenheten? 

Ukrainernes erfaringer 

Forsvarssjefen viser til erfaringene fra Ukraina. Under årets Army Summit var den ukrainske hærsjefen hedersgjest. Brigader Hennadii Shapovalov fortalte om hvordan den teknologiske utviklingen former slagfeltet, nærmest fra uke til uke. Men bak der ligger et annet, fundamentalt grep: En helt ny måte å tenke på.  

Det ukrainske forsvaret, forklarte hærsjefen, kommer fra en sovjetisk struktur og kultur. Erkjennelsen var, sa Shapovalov, at Ukraina ikke kunne bekjempe en stor sovjetisk armé med en liten sovjetisk hær. Altså: Den part som er underlegen i volum, må finne andre måter å møte den overlegne fienden på. Dét har ukrainerne gjort. Det er dét Norge og verden følger nøye med på. Ukrainerne har innovert for økt effekt, som forsvarssjef Kristoffersen peker på som helt nødvendig. De har tenkt nytt. 

Ukraina sliter også med utholdenheten. Krigen viser at forbruket, av mennesker og materiell, er enormt. Og den minner oss om at Russland er stort – og utholdende. 

Alliansens forventninger 

Vår sikkerhet hviler på NATO-medlemskapet og det kollektive forsvaret. Men som tidligere generalsekretær Jens Stoltenberg skriver i sin bok om de ti årene i Brüssel: Med den nåværende amerikanske president er ikke forutsigbarheten den største. 

Forsvaret trenger forutsigbare rammer. De ligger i langtidsplanen fra 2024 – så lenge den videreføres og finansieres. Og forsterkes. Den nåværende norske finansminister Jens Stoltenberg holder hardt på statens pengesekk. Som generalsekretær jobbet han iherdig for å få medlemmene opp på toprosent-nivået. Nå har president Donald Trump trumfet gjennom et femprosent-mål. 

NATO – med Norge – frykter at Russland vil ruste opp, og true flere land enn Ukraina. Norge trenger militær utholdenhet og nasjonal beredskap. Får vi det uten enda større bevilgninger? Når vi femprosent-målet uten mere penger – også til Forsvaret?

Et nytt storting, med nye og ukjente konstellasjoner, skal følge opp langtidsplanen, år for år. Vi trenger et forsvar med utholdenhet – og da trengs folkevalgte som holder ut. Vi har valgt et storting som må bevilge det som til enhver tid trengs, for sikkerhet og trygghet.