Hopp til hovedinnhold

Møt noen av menneskene som jobber for deg – Magnus Strømsvåg

NOF ble stiftet i 1896, og forhandlingsarbeid har vært en kjerneoppgave siden starten. Fra tidlige krav for underoffiserer til dagens komplekse tariffsystem har NOF utviklet seg i takt med Forsvaret. I dag er NOF en aktør som både ivaretar medlemmer og jobber for Forsvaret. I en liten serie stiller vi noen spørsmål til de som jobber i forhandlingsavdelingen og vi starter med Magnus Strømsvåg forhandler – personell, tariff og veteraner.

Magnus Strømsvåg forhandler – personell, tariff og veteraner Magnus Strømsvåg forhandler – personell, tariff og veteraner. Foto: Torgrim Halvari
Publisert: 10. september 2026Torgrim H. Halvari

Hva er det mest spennende du har gjort for NOF?

Variasjonen i oppgaver og mennesker.

Du kan ikke jobbe i forhandlingsavdelingen og ikke være genuint interessert i å hjelpe medlemmene.

Vi får treffe mange mennesker, bli godt kjent med frem- og baksiden av forsvarets helhet.

Hvilken sak du/dere har jobbet med husker du best?

Lønnsforhandlingene 2025 var svært spennende og utfordrende å få til å lande på en god måte. Når vi likevel fikk dette til, på tross av utgangspunktet – ga det en ufattelig kick og drive til å fortsette å stå på.

Hvordan beskriver du NOF sin strategi i forhandlinger og hva skiller den fra andre aktører?

Jeg opplever at NOF har et fortrinn med det teamet som er satt sammen. Med en politisk vinkling fra ledelsen, med en strategisk tilnærming fra forhandlingsavdelingen, til at vi har relativt mange hovedtillitsvalgte som har vervet som en betydelig del av sin stilling – som spiller oss gode på hvordan endringer vil treffe på lokalt nivå. Dette samspillet gjør det mulig å få til endringer ut over det en enkelt forhandler kan få til.

Hvordan prioriterer dere mellom enkeltsaker og saker som gjelder mange?

Kontinuerlig prioriteringer må gjøres. Enkelte enkeltsaker har absolutte tidsfrister som ikke kan skyves på, og disse må alltid prioriteres svært høyt. Skulle dette imidlertid gå på bekostning av saker som gjelder mange, vil dette kunne medføre en omfordeling av sakene. Heldigvis er NOFs forhandlingsavdeling i stort team-organisert og dette gir oss et større handlingsrom.

Hvilken person du har jobbet sammen med i eller utenfor NOF har imponert deg mest, hvorfor?

Kennet Bergland, for hans utrolige evne til å få det beste ut av sine kollegaer – gjennom mentorering, skyve kollegaer foran seg på en positiv måte. I tillegg må hans enormt store integritet for sak og person nevnes. Han skyr aldri å ta upopulære og vanskelige samtaler internt, eller eksternt om det er behov for dette. Både i rollen som forhandler, men også som tillitsvalgt for oss tillitsvalgte i NOF.

Hvordan vurderer dere arbeidsgivers forhandlingsstil?

Jeg liker å si at det er stort sprik fra individ til individ på arbeidsgiversiden. Dette er det ofte flere grunner til, men jeg ønsker å trekke frem to hovedmomenter. Den enkelte arbeidsgivers tidligere erfaring med tillitsvalgte speiles ofte over på den neste. Dette kommer tydelig frem ved personer som har erfaringer med at de beste løsninger kommer vi i enighet frem til. I denne sammenhengen ønsker jeg å trekke frem to aktører som svært gode samarbeidspartnere, motparter, men som gjennomsyres av gjensidig tillit. Jørn K. Johansen på tariff i FST, og Lars-Einar Kjøren og Arild Lyche på FPVS milDK kontor i Harstad. Fellesnevneren for disse er at samarbeid og gjensidig ønske om å finne de beste løsninger for begge sider – er ofte til felles ønske fra både arbeidsgiver og oss som tillitsvalgte.

Hvordan håndterer dere situasjoner der forhandlingene låser seg?

Jeg har tidligere nevnt dette med at vi stort opererer i team. Dette muliggjør fortløpende sparring og en nysgjerrighet på alternative vinklinger som vil gi best utbytte. Det er en fare som forhandler at en helst vil vinne frem med egen argumentasjon og synspunkt, fremfor å være lyttende, nysgjerrig og igjennom forhandlinger, uformelle møter – genuint interessert i å forstå argumentene fra begge sider, for deretter justere kurs. Det er sjelden kun en vei til mål.

Hvordan er informasjonsflyten mellom dere, resten av M10, ute-apparatet og medlemmene?

Dette må kontinuerlig utvikles til det bedre. Ikke at det er dårlig i dag, men teknologi og nye datasystemer muliggjør å tenke nytt rundt informasjonsflyt. En ting er sikkert, og det er at vi må alltid søke å forbedre dette, men ikke på bekostning av de elementer som virker å fungere for mange.

Hvordan holder dere forhandlingskompetanse oppdatert i avdelingen?

Vi har ukentlige faste møter hvor vi treffer tillitsvalgte og ansatte i NOF. TEAMS er et fantastisk verktøy for å korte ned distansen mellom de som sitter som satellitter for NOF ute.

Hvordan jobber dere når det står mye på spill og tidsfrister er knappe?

Det er ikke noen tvil om at de tillitsvalgte i forhandlingsavdelingen ser på dette som en livsstil og ikke bare som en jobb. Resultatet blir at vi alle strekker langt, og kanskje til tider lengre enn vi kanskje strengt tatt burde. Likevel tror jeg alle i forhandlingsavdelingen vil skrive under på at det er nettopp dette som gjør det så givende og motiverende å jobbe her.

Hvordan balanserer dere mellom krav som er viktige for få medlemmer og krav som gjelder mange?

Dette er alltid en utfordring. De aller fleste sakene har interessemotsetninger i seg. Og det er derfor en særdeles viktig jobb for oss å realitetsorientere medlemmene på hva som faktisk er brudd på lover, avtaler, rettigheter og plikter, og hva som er opplevelser om urettferdighet – som ikke bryter med regelverk.

Hvordan ser dere for dere framtiden til forhandlingsavdelingen sett i forhold til veksten i Forsvaret?

Flere medlemmer er ikke ensbetydende med et økt omfang av arbeidsoppgaver, men likevel ikke usannsynlig. Enkeltsaker vil sannsynligvis øke i omfang, mens avtaler og regelverk og utviklingen av disse, er relativt konstant – selv om medlemsmassen skulle øke. Det er heller vår opplevelse av at den lokale HR kompetansen forsvinner, og dette gir en større økning i saker, enn det som strengt tatt burde vært nødvendig.