NOF minnes tidligere nestleder Njål Stangeland
Njål Stangeland fikk en lang karriere, både i Forsvaret og i forbundet. Også etter tiden i NOF fortsatte han sitt yrkesaktive liv, blant annet i PS Eiendom.
NOF minnes tidligere nestleder Njål Stangeland. Foto: PrivatI Forsvaret startet Njål ved Befalsskolen for Luftforsvaret i Stavern i 1968–1969. Han valgte en operativ retning i Luftforsvaret, nærmere bestemt innen luftvern.
Njål meldte seg inn i NOF 1. februar 1973. På den tiden het forbundet Norges Befalslag. I skjæringspunktet mellom arbeid og tillitsverv engasjerte han seg blant annet i kampen for den såkalte NIKE-bataljonen, en luftvernavdeling med flere lokasjoner, blant annet i Asker. Dette er en innsats han vil bli spesielt husket for.
Han var i en periode lokalavdelingsleder for forbundet på Gardermoen og brukte mye tid på å bygge sin kompetanse som tillitsvalgt. Han gjennomførte flere kurs både i forbundet og gjennom det som den gang het Statstjenestemannskartellet, i dag LO Stat.
I april 1989 ble Njål valgt inn sentralt i forbundet som forbundssekretær på heltid. Der arbeidet han særlig med saker knyttet til Luftforsvaret, boligspørsmål, FN og tjeneste i utlandet, samt tilhørende regulativer.
Allerede 25. oktober 1990 ble han valgt til nestleder i forbundet. Han skulle bli sittende i vervet i over fem år.
Det er særlig én side ved Njåls innsats vi i NOF ønsker å trekke fram når vi i ser tilbake på hans tid i forbundet: engasjementet for menneskene og for framtiden til organisasjonen.
I Befalsbladet fra 1990 finner vi et intervju med Njål, gjort like etter at han ble valgt til nestleder. Allerede i overskriften kommer engasjementet hans tydelig fram. Han var opptatt av hvordan Forsvaret valgte sine sjefer. De som skulle lede andre, måtte ha de rette kvalifikasjonene. Utdanning var viktig, men erfaring og evnen til å gjøre en god jobb var minst like viktig.
Det sier mye om Njål. Han var opptatt av at mennesker skulle bli sett, og at kompetansen deres skulle bli verdsatt.
Én uttalelse er særlig verdt å hente fram i dag. Njål sa:
«Jeg gleder meg over at vi får så mange unge medlemmer, og tar det som en utfordring.»
Han ønsket at unge medlemmer skulle få opplæring og trekkes aktivt inn i arbeidet. Han løftet også fram arbeidet med krigsskoleordningen som særlig viktig for dem.
Dette engasjementet kom også til uttrykk i måten Njål møtte unge mennesker på, og i arbeidet med å utvikle forbundet og skape ny medlemsvekst.
Njål var sentral da forbundet i 1990 skulle stake ut kursen videre. På det såkalte «Lutvannmøtet» ble det lagt grunnlag for en satsing på blant annet skolering av medlemmer og tillitsvalgte og vervekampanjer for å rekruttere nye medlemmer.
Dette ble et viktig strategisk veivalg for forbundet. Gjennom 1990-årene ble Forsvaret bygget ned, samtidig som NOF klarte å vokse. I dag er NOF den største arbeidstakerorganisasjonen for militært ansatte i Forsvaret.
Njål tok spesielt godt vare på de unge som begynte i forbundet. Å komme inn i et nytt arbeidsmiljø med ukjente oppgaver, sterke meninger og mye å lære kan være krevende. Da betyr det mye å møte en erfaren kollega som gir trygghet, deler av sin kunnskap og viser tillit.
Når vi minnes Njål, minnes vi en engasjert tillitsvalgt, en kunnskapsrik kollega og et varmt medmenneske. En som tok ansvar, og som tok godt vare på menneskene rundt seg.
Vi lyser fred over Njåls minne.
Relevante artikler

Oppdatering lokale lønnsforhandlinger 2024
Partene i Forsvaret er enig om at militært ansatte gis et tillegg på 1.5%. I tillegg delegeres ytterligere 105 millioner til DIF for videre forhandlinger på enkeltstillinger.

Langtidsplanen for Forsvaret er underfinansiert
Nestleder i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF), Arne-Markus Svendsen, advarer mot at årets forsvarsbudsjett innebærer en reell nedgang og at langtidsplanen er underfinansiert. Han peker på at prisvekst og økte kostnader på militært materiell gjør at satsingen ikke står i stil med behovene.

Brudd i lønnsforhandlingene med staten
Tirsdag brøt LO Stat forhandlingene med staten. Partene sto for langt fra hverandre i det begge sider i hovedtariffoppgjøret i staten kaller for vanskelige forhandlinger.