Norge må ruste opp raskere

Europa mangler ikke penger eller etterspørsel etter forsvarsmateriell. Utfordringen er å produsere raskt nok. Under Arendalsuka diskuterte politikere og industriledere hvordan Norge kan styrke forsvarsevnen i en tid preget av krig, teknologiskift og økt usikkerhet. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, samtidig som forsvarsindustrien sliter med lange leveringstider, oppsplittede innkjøp og for liten kapasitet.

Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, samtidig som forsvarsindustrien sliter med lange leveringstider, oppsplittede innkjøp og for liten kapasitet. Det var et av temaene når Stortingsrepresentant Erna Solberg, forsvarsminister Tore O. Sandvik, styreleder i Kongsberg Gruppen Eivind Reiten og konsernsjef i Aker Solutions Kjetel Digre møttes til debatt. Foto: Torgrim HalvariEuropa må ta større ansvar for egen sikkerhet, samtidig som forsvarsindustrien sliter med lange leveringstider, oppsplittede innkjøp og for liten kapasitet. Det var et av temaene når Stortingsrepresentant Erna Solberg, forsvarsminister Tore O. Sandvik, styreleder i Kongsberg Gruppen Eivind Reiten og konsernsjef i Aker Solutions Kjetel Digre møttes til debatt. Foto: Torgrim Halvari
Publisert: 11. august 2026Torgrim H. Halvari

Det var utgangspunktet da Boston Consulting Group (BCG) samlet forsvarsminister Tore O. Sandvik, stortingsrepresentant Erna Solberg, styreleder i Kongsberg Gruppen Eivind Reiten og konsernsjef i Aker Solutions Kjetel Digre til paneldebatt på Clarion Hotel Tyholmen. BCG-partner Rolf Erik Tveten ledet samtalen.

Etterlyser standardisering og langsiktighet

BCG pekte på at europeiske NATO-land har langt flere ulike våpensystemer enn USA. Det gir høyere kostnader, krevende logistikk og dårligere muligheter for industrien til å produsere i stort volum.

Panelet etterlyste derfor tettere samarbeid mellom europeiske land, mer standardisert materiell og lengre kontrakter. Industrien må vite at etterspørselen varer dersom den skal investere i nye fabrikker, kompetanse og produksjonslinjer.

Eivind Reiten understreket at kapasitet ikke bare handler om industrien, men også om hva landene bestiller. Dersom Norge, Tyskland, Polen og andre allierte etterspør de samme systemene, kan produksjonen økes betydelig raskere.

Teknologien endres raskt

Krigen i Ukraina viser samtidig at forsvarsteknologien utvikler seg i høyt tempo. Droner, sensorer, kunstig intelligens og rimeligere våpensystemer utfordrer tradisjonelle og kostbare løsninger.

Erna Solberg pekte på behovet for å slippe til mindre teknologiselskaper og nye gründermiljøer. Hun mente også at frykten for å gjøre feil ikke må hindre nødvendige investeringer og raskere anskaffelser.

Reiten advarte mot å fylle lagrene med systemer som raskt kan bli teknologisk utdaterte. I stedet må Forsvaret og industrien utvikle produksjonskapasitet som kan skaleres og tilpasses når behovet oppstår.

Vil bruke norsk industrikraft

Kjetel Digre viste til erfaringene fra olje- og gassnæringen. Norske industrimiljøer har kompetanse på store og komplekse prosjekter, maritime operasjoner, fabrikasjon og vedlikehold. Mye av denne kapasiteten kan også brukes til forsvarsformål.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik trakk særlig fram Norges maritime kompetanse, samarbeidet med nære allierte og behovet for å sikre kritiske verdikjeder. Tilgangen til mineraler, komponenter og teknologi som i dag kontrolleres av Kina, ble omtalt som en økende sikkerhetsutfordring.

Hovedbudskapet fra panelet var at opprustningen krever mer enn økte budsjetter. Norge og Europa må bestille mer samordnet, inngå langsiktige avtaler, ta større risiko og koble forsvarsindustrien tettere sammen med sivile teknologimiljøer.