Norges gull er etterretningen fra Nord
«Norges gull er etterretningen fra Nord-Norge. Den vil USA alltid ha – uansett hvem som er president» Norge klarte å bevare god stemning i møtet med Donald Trump i Det hvite hus. – Norge har mye som USA trenger. Det er jo til vår fordel, sier tidligere diplomat og USA-kjenner Berit Enge.

Berit Enge bor i Washington DC, der hun driver Nordic Press Center. Et senter for nordiske journalister som vil utdanne seg mer i utenriksspørsmål. Enge har jobbet 25 år i utenrikstjenesten for Norge, har studert i USA og har også bakgrunn som journalist fra Norge.
Noen uker etter det norske statsministerbesøket til USA og møtet med Trump i Det hvite hus, analyserer Enge hvordan dette ble tatt imot i USA – og framtidsutsiktene for det norsk-amerikanske forholdet.
Hvordan snakkes det i USA om det norske statsministerbesøket i Det hvite hus?
Vurderingene i DC er at dette var et vellykket besøk – ut fra slik det er å være besøkende i DC for tiden. Det var god stemning og det norske besøket fikk mye tid med presidenten. Norge nyter mye goodwill her borte. Men vi vet at Trump kan endre sine tanker om alle tema på kort tid. Derfor tør jeg ikke gi meg ut på en analyse av hva dette besøket betyr på lang sikt for forholdet mellom USA og Norge.
Hvorfor har Norge goodwill i USA?
Vi nyter respekt. Det har vi alltid gjort. Og Trump har et positivt bilde av Norge. Kanskje det har noe med fredsprisen å gjøre. Kanskje det har med å gjøre at Norge er et land det ikke er bråk med. Det er ikke godt å si, men Trump smurte tykt på med positive utsagn om Norge. Det må vi sette pris på. Men jeg må igjen advare om å trekke for lange linjer ut fra det Trump sier. Det skjer ofte mye på kort tid, og ting kan snu raskt.

Når man ser på det større, overordnede sikkerhetspolitiske bildet, hva er det vi i Norge ikke får med oss av hva som skjer i USA nå, fra dag til dag?
USA i dag er veldig forskjellig fra hva landet var for 15 år siden, eller for så vidt bare før Trump. Men vi har hatt 10 år med Trump. USA er i dag ganske isolasjonistisk og ikke veldig interessert i verden rundt seg. USA i dag er veldig opptatt av innenriks. Trump er også opptatt av at landet ikke skal rote seg inn i ting som de ikke kommer raskt ut av. Han, og mange med ham her borte, er også frustrert over Ukraina-krigen. Dette er vanskelig for Trump siden han lovet å fikse krigen på kort tid. De fleste visste at det var helt urealistisk, men dette gir uansett Trump dårlig PR.
Et flertall i USA er lite interessert i resten av verden. I Norge er vi veldig opptatt av at Trump sier og gjør så mye rart. Det vi glemmer er at Trump har koblet seg på hovedstrømningene i USA som også lå der før Trump, men som ikke hadde fått et så stort utløp.
Hva er Trump-administrasjonen lei av når det gjelder Ukraina-krigen?
De er lei av å måtte forholde seg til Ukraina-krigen på pressekonferanser og at de får spørsmål om hvorfor man ikke har fått fikset dette. Trump har også et vanskelig forhold til president Zelenskyj, som vi har sett med all tydelighet. I bunnen her ligger det en beundring for andre sterke menn i verden, og Trump ser vel på Putin som en av hans likemenn. Derfor plager det nok Trump at de løsningene som legges på bordet for Ukraina, også løsninger som går i favør av Russland, ikke fører noe sted.
På pressemøtet med Støre og Stoltenberg var Trump tydelig på at det nå ligger en tidsfrist på bordet. Han sa ikke hva den tidsfristen var, men han antyder en ganske kort tidsfrist for hvor lenge hans tålmodighet vil holde, og da snakker han bare om uker. Det kan indikere en ny og kanskje mer negativ tilnærming til Putin fra Trumps side.
Denne begeistringen som Trump og hans folk har for president Putin, er det noe som deles av amerikanske velgere?
Det tror jeg ikke. De rundt 34 prosentene av amerikanske velgere som står bak Trump i tykt og tynt, vil akseptere Trumps syn på alt. Det er også en sterk gruppe som synes at Trumps forhold til Putin er rart og til dels farlig. Men det vi må huske i Norge er jo hvor stor del av den amerikanske befolkningen som aldri beskjeftiger seg med tanker om politikk på daglig basis. De har en vanskelig hverdag der de strever med å få husleia betalt og mat på bordet. Fra norsk side er vi nok optimistiske og tror at en større del av befolkningen her er tett engasjert i det som skjer. Det er ikke helt sant.
Det var en ganske god stemning mellom Trump og den norske delegasjonen under møtet i Det hvite hus. Hvordan refereres dette i amerikanske medier?
Altså, hvis jeg skal være helt ærlig, og dette er kanskje litt skuffende for Norge, så har det ikke vært veldig mye oppmerksomhet her i USA rundt besøket. Det har vært nevnt, men det som skjedde på presskonferansen er det samme som skjer på veldig mange pressekonferanser med Trump nå. Amerikansk presse er ikke interessert i Norge. Men de bruker tilgangen et slikt besøk gir dem til presidenten. Her var det snakk om Ukraina, men de bruker disse pressemøtene til sin amerikanske agenda.
Men den oppmerksomheten som har vært, har vært positiv. Et besøk der man ikke blir brukt negativt i Trumps agenda er et positivt besøk, sier folk til meg. Jeg vil si at dette møtet ble håndtert godt fra norsk side. Kritikken om at de skulle vært mer aggressive og sagt mer om kontroversielle saker, mener jeg er litt misforstått. Hvis man aksepterer et møte med Trump – og ikke bare aksepterer, men her har man fra norsk side ønsket seg et slikt møte – så vil det jo ikke være noe mål å skulle legge seg ut med Trump.
Man må bevege seg ganske forsiktig for å bygge en relasjon med Trump. Så det de gjorde fra norsk side var selvfølgelig veldig høflig og vennlig, og ikke noe kontroversielt. Nå vil jeg tro at de snakket litt mer åpent på de møtene som pressen ikke hadde adgang til. Men vi så med all mulig tydelighet fra Zelenskyjs besøk hva det kan føre til å prøve og korrigere Trump og stille han litt til veggs. Et besøk der den gode tonen bevares, er det Norge kan håpe mest på. Og det klarte de.

Det jeg kanskje var mer overrasket over, var at pressen – og kanskje særlig den norske pressen – ikke var litt mer pågående i sin spørsmålstilling. Det var en del spørsmål som jeg kanskje syntes var åpenbare, som ikke ble stilt. For eksempel når Trump på spørsmål om hvordan det går med tollsatser for Norge, sier at «men Norge har jo et stort oljefond, så de kan sikkert betale mer».
Hva kan vi lese ut av de som deltok fra amerikansk side i møtet i tillegg til Trump?
Det var en imponerende line-up på de som var med der. Jeg tror det kan tyde på at de tok møtet på stort alvor og at dette var viktig for dem. Så kan det også tenkes at det var en anledning til å synes i media der det ikke var forventet at det skulle bli noe plagsomt kontroversielt. Men i utgangspunktet så synes jeg man skal ta det som et stort pluss på norsk side at de alle møtte opp, og at de brukte mye tid både på selve møtet de hadde, men også mye tid med pressen.
Hva er det Norge gjør her nå som gjør at vi er relevante for USA fremover?
Vårt viktigste sikkerhetspolitiske gull er etterretningsinformasjon og det samarbeidet som vi har i nord. Dette vil for amerikanerne være veldig viktig uansett hvem som er president.
Vi har også fått de samme beskjedene som hele Europa har fått: At nå må dere begynne å greie dere mer selv, og USA ønsker ikke å ha et så sterkt nærvær og ansvar for Europas sikkerhet. Så forholdet er betydelig endret, men jeg vil si at Norge har mye som USA trenger. Det er jo til vår fordel.
Relevante artikler
Oppdatering lokale lønnsforhandlinger 2024
Partene i Forsvaret er enig om at militært ansatte gis et tillegg på 1.5%. I tillegg delegeres ytterligere 105 millioner til DIF for videre forhandlinger på enkeltstillinger.
Saken om pensjonsopptjening på ATF-tillegg går til Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg har nå avgjort at Lagmannsrettens avgjørelse om pensjonsopptjening på ATF-tillegg skal behandles i Høyesterett. NOF forventer at saken blir avgjort før sommeren 2025.
Brudd i lønnsforhandlingene med staten
Tirsdag brøt LO Stat forhandlingene med staten. Partene sto for langt fra hverandre i det begge sider i hovedtariffoppgjøret i staten kaller for vanskelige forhandlinger.