Ny pensjon – veien videre

I forrige nummer av Befalsbladet uttalte statssekretær Tomas Norvoll i Arbeids- og inkluderingsdepartementet at han var innstilt på å komme i mål innen den avtalte fristen som er 1. juli 2024.Det er også NOF-leder Torbjørn Bongo når vi kontakter ham for en kommentar om veien videre. 

- Ingenting formelt er på pass, men en rekke uformelle avtaler om prosessen videre er i gang, opplyser han.

Da forhandlingene om nye regler for særalderspensjon ble avsluttet i august omfattet dette nye regler for mer enn 200.000 ansatte. Dette var regler som også omfattet ansatte innen for eksempel helse og politi. Den gang var altså de Forsvarsansatte i et stort mindretall, totalt sett.

Ide kommende forhandlingene vil i praksis kun de forsvarsansatte bli berørt da det kun er de som har pliktig fratredenved fylte 60 år. Det er dette som nå ligger på bordet.

De ansatte i forsvaret er organisert i flere fagforeninger, tilsluttet henholdsvis LO, YS og Akademikerne. NOF, som sammen med NTL Forsvaret er tilsluttet LO, er den største av disse. Og formelt sett er det LO som vil forhandle på vegne av NOF og NTL.

Bongo opplever at de ulike gruppene som nå skal forhandle på arbeidstakersiden er godt samstemte.

- Vi har hatt samtaler oss imellom og min opplevelse er at vi i stort er enige, sier Bongo.

Forsvarssjefen trer inn i debatten

Det tok ikke lange tid etter at de nye reglene var klare på tampen av august før det begynte å murre i rekkene i Forsvaret. I flere medieoppslag fortalte ansatte om stor skuffelse over det fremforhandlede resultatet, slik det nå står.

– Etter hvert må jeg ta en avgjørelse: Skal jeg ha en karriere i Forsvaret eller skal jeg prøve meg sivilt? Og da er pensjon en viktig del av bildet, sa Tina Andrea BrennhovdNæverdal (25) til nettstedet FriFagbevegelse 21. september.

I en undersøkelse gjennomført av NOF i begynnelsen av september hvor nesten 2700 av NOF sine medlemmer svarte, mente 85 prosent av medlemmene, som representerer et snitt av alle militært ansatte, at resultatet av forhandlingene med staten var dårlig.

Like mange av de som svarte, mente at dette er noe som påvirker motivasjonen deres i jobben i negativ retning.

Om lag 75 prosent sa at om resultatet fra pensjonsforhandlingene ble stående uforandret så vil de slutte i Forsvaret.40 prosent sa at de søker eller planlegger å søke jobb utenfor Forsvaret.

Etter hvert kom også forsvarssjef Eirik Kristoffersen på banen:

«Jeg skal gjøre det jeg kan innenfor mitt handlingsrom for å argumentere for så gode løsninger som mulig. Både i saken om nytt pensjonssystemog i prosessen med hvor mye av lønnen som skal være pensjonsgivende,» skrev Kristoffersen i en e-post som gikk til alle ansatte.

– Jeg opplever at både forsvarssjefen og forsvarsdepartementet, har skjønt alvoret i pensjonssaken nå, sier Torbjørn Bongo.

Avkortningsregler

Det er uten tvil avkortningsreglene som skaper sterkest reaksjoner. Etter enigheten i august sier denne regelen at man ikke kan tjene mer enn 1 G (p.t. 118.620 kr.)når man fratrer ved fylte 60 år og i den perioden man har garantipensjon.

Regelen er trolig laget med bakgrunn i et ønske om å få folk til å jobbe lengst mulig. Med andre ord er den laget for alle de som har frivillig særaldersgrense.

Problemet er imidlertid at forsvaransatte har pliktig fratreden. For disse blir dermed ikke dette en ordning blant flere å velge blant.

Å få justert regelen er dermed opplagt prioritert. Skjønt det gir mening i at man ikke ønsker forgubbing av forsvaret, er dette mennesker som har mer å gi for Norge i det sivile. 

Den enkleste veien til mål er trolig å heve frigrensa. I forrige nummer uttalte f.eks. HTV i Sjøforsvaret Robin Dale Oen at den i hvert fall måtte opp til 4 – 5G. En slik frigrense ville dermed ligget på rundt 500.000 kroner, og helt eller delvis kompensert inntektsnedgangen ved overgang til pensjon.

Men hva tjener man?

En del av dette bildet blir dermed forsvarsansattes reelle opptjening til pensjon.

Da enigheten om ny særalderspensjon ble landet var det som nevnt tidligere for til sammen mer enn 200.000 ansatte. For de med pliktig fratreden, i praksis nå kun Forsvaret, snakker vi om ca12.000 ansatte. Gruppen er altså mindre og mer enhetlig. Lønnsutviklingen mer forutsigbar, men også annerledes enn mange andre grupper. 

De fleste pensjonsmodeller tar utgangspunkt i en flat snittlønn. Forsvarets ansatte har derimot typisk en brattere lønnskarriere med en lav startlønn, noe som gir en ganske lav pensjonsopptjening de første, viktige årene.

Når man overfører en typisk lønnsutvikling for forsvarsansatte til de nye pensjonsmodellene, rapporteres det om at det blir vanskelig å nå 66% av sluttlønna når man går over på ordinær alderspensjon ved fylte 67 år. Tvert om ender de fleste opp mer i området 55 – 60%nettopp på grunn av denne bratte lønnsutviklingen.

– Det er naturlig å be om en del statistikk og vi har allerede hentet en del data med spørsmål tildepartementet. Det er flere ting man ønsker å hente statistikk til foran forhandlingene, kommenterer Bongo.

Felles sak om overgangsregler

I tillegg til kraftig motstand mot de nye avkortningsreglene er det også frustrasjon over overgangsreglene som treffer ansatte med mindre enn 10 år igjen til avgang. 85-årsregelen skal fases ut, og dette treffer i praksis de som er født mellom 1970 og 1972, noe som er en betydelig raskere innfasing av nye regler enn hva som har vært vanlig.

– Det er et håp om at dette kan endres i forkant, sier Bongo og viser til at de ser for seg å starte et arbeid i det øyeblikk det kommer en proposisjon fra regjeringen til Stortinget om dette.Hvis ikke politikerne lytter da, vil trolig veien bli via retten, altså et lignende løp som med ATF-saken (se under).

– Om dette er en sak som kommer til rettssystemet, kan det nok se ut som vi gjør felles sak med de øvrige fagforeningene i forsvaret, sier Bongo.

ATF-saken inn fra sidelinjen

En «kanin i hatten» på oppløpssiden til de kommende forhandlingene er altså den såkalte ATF-saken. Dette handler om hvorvidt øvings-, vakt- og seilingsaktiviteter (ATF-tillegg) skal være pensjonsgivende. For medlemmer med mye tillegg kan det her være snakk om store summer i reell inntektsnedgang ved overgang til pensjon.

Et av NOFs medlemmer vant i september 2022 frem i Trygderetten som slo fast at seiling og vakt skal være pensjonsgivende inntekt. Saken er nå anket av AID og skal behandles i Gulating lagmannsrett 15. - 19. januar.

Om lagmannsretten stadfester tingrettens dom vil i alle fall en viktig avklaring være på plass før forhandlingene.