Panelsamtale om Forsvarets fremtid: investeringer, teknologi og kapasitet

Kjell Inge Bjerga pekte på historiske årsaker til dagens utfordringer, blant annet våpenhjelp etter andre verdenskrig som bidro til en kostbar struktur.
Sverre Kvalvik (FFI) nyanserte bildet av en mulig "rasering" av Forsvaret, og viste til beregninger som antyder at balansen mellom drift og investeringer kan jevne seg ut over tid.

Et sentralt spørsmål gjaldt den kraftige prisstigningen på militært materiell.

Departementet bekreftet at dette er en kjent problemstilling og at man har forsøkt å ta høyde for det i langtidsplanene.
Krigen i Ukraina har gjort utfordringen enda større, og det understrekes at investeringene må ses i et langsiktig perspektiv.

Planen er "fortung", med mange store investeringer tidlig i perioden.
Departementet understreket at investeringene ikke stopper i 2036, men at strukturen må videreføres og driftes også etter dette.
Beslutninger om store plattformer må tas med full oversikt over både kortsiktige og langsiktige driftskostnader.

Et annet spørsmål dreide seg om Forsvarets evne til å håndtere en massiv ressursøkning.

Departementet understreket at dette krever betydelig kapasitet og kompetanse, både i departementet og i etatene under forsvarssjefens ledelse.
Forsyningskommandoen ble trukket frem som et eksempel på en ny modell som samler kompetanse og skaper helhet i verdikjeden.

Forsyningskommandoen beskrev hvordan enheten ble etablert i juni, med mål om å skape en mer helhetlig verdikjede.

Kompetanse fra ulike miljøer er samlet, noe som gir bedre oversikt og motivasjon blant ansatte.
Forsyningskommandoen har etablert godt samvirke med Luftforsvarets avdelinger og er til stede på alle baser.
Rekrutteringen går godt, og samfunnsoppdraget oppleves som motiverende.

Diskusjonen dreide også inn på Forsvarets gjennomføringsplan (FGP) og tillitsreformen:

Grunntanken er en mer helhetlig tilnærming til planlegging, med overføring av makt og myndighet fra departementet til etatene.
Departementet beskrev dette som et "paradigmeskifte" sammenlignet med tidligere praksis.
Planene justeres kontinuerlig – man venter ikke på neste fireårsplan, men korrigerer underveis dersom noe ikke henger sammen.

Historisk har spenningen mellom grenene og toppstyringen bidratt til suboptimalisering.
Departementet understreket at dagens modell, der forsvarssjefen sammen med gren- og etatssjefer utarbeider en felles gjennomføringsplan, har ført til en betydelig forbedring.

Fra salen kom spørsmål om NATO-toppmøtets vedtak om å bruke 5 % av BNP på forsvar og sivil motstandskraft.

Norge har forpliktet seg til 3,5 % på militært forsvar og 1,5 % på sivil motstandskraft.
Arbeidet med å definere og implementere den 1,5 %-delen er i gang, både i dialog med NATO og nasjonalt mellom departementene.

Den raske teknologiutviklingen ble trukket frem som en av de største utfordringene.

Droner, kunstig intelligens og multi-domene operasjoner krever nye løsninger.
Departementet understreket at man ikke kan stå alene, men må samarbeide med industrien for å finne svar.

Spørsmål fra salen tok også opp FAFFEN (Forsvarets fremtidige fremskaffelser) og budsjettprosessen.

Planen er forsinket, men skal etter planen komme før jul.
Departementet understreket at tildelingsbrev skal koble midler til mål og oppdrag, og at styringssystemet skal sikre at risiko og vesentlighet håndteres.

Panelsamtalen viste at utfordringene er store, men at både departementet og Forsvaret er bevisst på problemstillingene.

Prisvekst, teknologisk utvikling og behovet for langsiktig kapasitet står sentralt.
Nye modeller som Forsyningskommandoen og tillitsreformen skal bidra til bedre helhet og gjennomføring.
Selv om fremtiden ikke blir enkel, ble det understreket at kloke folk tenker klokt om disse spørsmålene – og at det gir et godt utgangspunkt for å møte de neste tiårene.

Relevante artikler