Perspektiver fra Forsvarsdepartementet: Balansen mellom drift og investeringer

En historisk satsing

I 2024 vedtok Stortinget en enstemmig satsing på Forsvaret med en ramme på hele 1635 milliarder kroner fram mot 2036. Dette gir langsiktighet og forutsigbarhet, men Berg understreket at budsjettene fortsatt skal vedtas årlig. Forliket var tydelig: først skal svakheter i dagens struktur utbedres, deretter kan nye investeringer gjennomføres.

Utbedring av kritiske svakheter

Planen har to hovedretninger:

• Utbedre svakheter i dagens forsvar for å sikre at eksisterende struktur fungerer.
• Deretter styrke kapasitetene innen maritime domener, luftvern, landstyrker, overvåking og kommando- og kontrollsystemer.

Behovene er omfattende:

• Fornyelse av IKT-systemer
• Verdibevaring av bygg og anlegg
• Flere årsverk
• Bedre lagertelling av ammunisjon og utrustning
• Økte driftsutgifter knyttet til nytt materiell

Totalt utgjør dette over 70 milliarder kroner i perioden.

Opptrapping i tre løft

Opptrappingen skal skje gjennom tre markante løft:

• 2024–2025: +15 milliarder
• 2028: +15 milliarder
• 2031: +15 milliarder

Mellom disse løftene skal det være en jevn stigning på 4 milliarder årlig.

Drift først – investering deretter

Langtidsplanen er lagt opp slik at midler først settes av til drift, deretter til investeringer og materiell. Dermed er driftsperspektivet vektlagt, selv om investeringsandelen øker betydelig – helt opp mot 50 % innen 2036, langt over NATOs anbefalte nivå.

– Det er naturlig å stille spørsmål ved om dette er bærekraftig på lang sikt, sa Berg.

Nye utfordringer: prisvekst og teknologi

En stor utfordring er prisveksten på forsvarsmateriell. Av de 1635 milliardene påvirkes over 1000 milliarder av prisøkninger og lange ledetider. I tillegg binder store plattforminvesteringer Forsvaret til kostnader i 30–50 år framover, samtidig som teknologiutviklingen – blant annet innen droner – går svært raskt.

– Vi må fatte beslutninger nå, vel vitende om at de binder oss langt inn i fremtiden. Det er et stort dilemma, sa Berg.

Et styringsskifte

Forsvarssektoren står midt i et styringsskifte. Roller og ansvar er tydeliggjort både mellom departementet og etatene, og internt i sektoren. Forsvarssjefen har fått en koordinerende rolle, og Forsvarets gjennomføringsplan skal sikre at personell, materiell og bygg møter hverandre på riktig tid og sted for å utvikle operativ evne.

Årlig rapportering til Stortinget

Et viktig grep er at Stortinget har bestilt en årlig melding om status for gjennomføringen av planen. Denne skal ikke bare vise fremdrift, men også vurdere om planen fortsatt er riktig svar på dagens sikkerhetspolitiske virkelighet. Dermed kan justeringer gjøres fortløpende.

– Vi må tenke mer i form av evnetabeller og effekt, ikke bare struktur. Det gir oss handlefrihet til å tilpasse oss underveis, sa Berg.

Kontinuerlig langtidsplanlegging

Berg fremhevet at Forsvaret nå driver med kontinuerlig langtidsplanlegging:

• Syklisk årlig tilbakemelding til Stortinget.
• Hendelsesbasert oppdatering når situasjonen krever det.
• Fortløpende fagmilitære råd fra forsvarssjefen.

Dette gir en helt annen fleksibilitet enn tidligere.

Handlefrihet og samarbeid

Selv om planen binder store investeringer, er 70 % av investeringene ennå ikke forpliktet. Det gir rom for å:

• Skyve prosjekter ut i tid.
• Kjøpe hyllevare.
• Styrke flernasjonalt samarbeid.
• Tette koblingen mot industrien.

Innovasjon og teknologiutvikling er avgjørende, og Berg understreket at Forsvaret må tenke mer evnebasert enn plattformbasert. Erfaringene fra Ukraina gir viktige læringspunkter, men kan ikke overføres direkte.

Behov for bedre kompetanse

Berg avsluttet med å påpeke at sektoren fortsatt mangler tilstrekkelig kompetanse, prosesser og faktagrunnlag til å fatte de store beslutningene med full oversikt over kostnadsbildet. Samtidig har innsikten økt betydelig gjennom arbeidet med gjennomføringsplanen og levetidskostnader.

– Planen blir alltid dyrere enn vi tror, men det ligger betydelig handlefrihet til å håndtere utfordringene. Vi må lære mens vi går, og vi blir stadig bedre, sa Berg.

Generalmajor Berg avsluttet med å understreke at evne og effekt må stå i sentrum – ikke bare plattformer – og at Forsvaret må være villig til å tilpasse seg en verden i rask endring.