Særalderspensjon - Enig om ny avkortningsgrense – 2.7 G

Partene er i dag blitt enige om en ny avkortningsgrense for de med særalderspensjon. Den nye grensen er på 2.7 G. Det har vært vanskelige forhandlinger, men NOF er glad for at man har oppnådd enighet, og at dette er en varig løsning som gjelder alle, og ikke bare noen flere år med overgangsordninger. Det er et viktig skritt i riktig retning for en rettferdig pensjon for militært ansatte.

Hovedbilde for artikkelen: "Særalderspensjon - Enig om ny avkortningsgrense – 2.7 G "Avtalen som ble inngått i dag gir en forbedring av den tidligere avtalen, særlig knyttet til avkortning av pensjon, som nå har økt fra 1 til 2.7 G. Foto: Marthe Brendefur / Forsvaret.
Publisert: 13. januar 2025Torgrim H. Halvari

Avtalen som ble inngått i dag, gjelder en forbedring av avtalen fra august 2023, særlig knyttet til avkortning av pensjon, som nå har økt fra 1 til 2.7 G.

Det viktigste i avtalen medfører at personell som går av med pensjon vil kunne tjene mer før avkortning i pensjon inntrer.

Det har vært harde og meget krevende forhandlinger, men jeg er glad vi fikk til forbedringer i avtalen fra 2023, sier forbundsleder Torbjørn Bongo.
Alle vil ikke være fornøyde, men tilbudet var såpass nært vårt krav og medfører såpass stor forbedring, at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å takke nei til.

Bakgrunn

Den 25. august 2023 ble det inngått avtale om pensjon for alle grupper med særaldersgrenser mellom Staten og hovedsammenslutningene.

I samme avtale ble man enige om at forhandlinger om spesielle vilkår for ansatte med pliktig fratreden skulle gjennomføres innen 1. juli 2024.

Disse forhandlingene ble ikke ferdige, og fristen ble derfor utsatt til 1. oktober 2024.

Så ble fristen ytterligere utsatt til 15 januar i år.

Grunnen til utsettelsene var at partene kom til den erkjennelse at man ikke i tilstrekkelig grad hadde oversikt over hva ulike modeller vil ha å si for forsvarets evne til å løse sitt oppdrag. Og at det derfor kunne være hensiktsmessig å ta en ytterligere pause, samtidig som det blir gjennomført en prosess i forsvarssektoren som kan bidra til å belyse hvordan ulike løsninger på pensjon vil kunne virke.

I perioden fra sommeren 2024 og fram til forhandlingene i slutten av september samme år hadde AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) sammen med partene laget en rapport som beskriver faktiske forhold knyttet til personell som går av med pensjon, hvor mye de jobber etter pensjonering og hvilke inntekter de har. Videre ble det kostnadsberegnet en del ulike alternative modeller.

Rapporten kan leses her

Generalsekretær i KOL Anders Anders Barman Stenberg, leder BFO Dag Stutlien, Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (AP) og forbundsleder i NOF Torbjørn Bongo. NOF, BFO og KOL har hatt et tett samarbeid underveis i de krevende forhandlingene. Foto: Staale I Reiten Generalsekretær i KOL Anders Anders Barman Stenberg, leder BFO Dag Stutlien, Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (AP) og forbundsleder i NOF Torbjørn Bongo. NOF, BFO og KOL har hatt et tett samarbeid underveis i de krevende forhandlingene. Foto: Staale I Reiten

Justert avtale

Partene i forhandlingene, Regjeringen og Hovedsammenslutningen, ble idag enige om endringer i pensjonsavtalen fra 2023.
Disse er:

  • Ny grense for avkortning av pensjon, ved inntekt etter pensjonering, på 2.7 G.
    Den nye grensen gjelder for alle grupper som har særaldersgrense på 60 eller 63 år, herunder militært ansatte.
  • Plikten til å gå av ved særalderspensjon for militært ansatte vil bli fjernet.
  • Partene i Forsvaret skal utrede nærmere hvordan man skal sikre at personell kan stå lengere i arbeid.

Hovedkritikken mot avtalen fra 2023 var at det ble innført en bestemmelse om avkortning av pensjon, hvis man som militær pensjonist hadde inntekt ved siden av pensjon. Avtalen sa opprinnelig at avkortning ville tre inn ved inntekt over 1 G. Denne grensen er nå justert opp til 2.7 G. Per tid er G-beløp lik 124 028 – som gir en grense på kr 334 876, før avkortning inntreffer.
Grensen vil bli justert opp fortløpende med den årlige justering av G-beløpet.

Militært ansatte har idag, i tråd med Forsvarsloven,en pliktig fratreden ved den fastsatte særaldersgrensen, som i dag er 60 år. Samtidig åpner loven for at ansettelsen kan forlenges med 1 år om gangen, etter avtale med Forsvaret og den enkelte.

Statistikken viser at stadig flere gjør en slik avtale. Dagens enighet medfører at denne plikten til å gå vil bli fjernet, og den enkelte kan selv velge å stå i tjeneste etter særaldersgrensen, og frem til ordinær aldersgrense, eller å gå av imellom disse to.

Den varslede fjerning av plikten endrer ikke selve muligheten til å gå av ved særaldersgrensen, og vil fortsette som avtalt i 2023. Militært ansatte vil fortsatt ha en særaldersgrense på 60 år, som vil bli gradvis levealdersjustert fra 1970-kullet og fremover.

I tråd med FD høringsnotat om fjerning av plikten i forsvarssektoren fra 2021, er det belyst utfordringer som en slik fjerning vil medføre. Partene i sektoren skal derfor iverksette et arbeid for å finne tiltak som både gjør det mulig å stå lenger i jobb som militært ansatte, og samtidig skal ivaretas Forsvarets behov.

Hovedorganisasjonene (LO/UNIO/YS/Akademikerne) har stått samlet i disse forhandlingene og levert felles krav. NOF, BFO og KOL har hatt tett og god dialog underveis i forhandlingene, og samkjørt kravene opp mot hovedsammenslutningene.

Forhandlingene har vært meget krevende og harde forteller forbundsleder Torbjørn Bongo og nestleder Staale I Reiten som har vært NOF representanter under forhandlingene.Forhandlingene har vært meget krevende og harde forteller forbundsleder Torbjørn Bongo og nestleder Staale I Reiten som har vært NOF representanter under forhandlingene.

Krevende forhandlinger

Forbundsleder Torbjørn Bongo, som sammen med nestleder Staale I Reiten, har vært NOF representanter i disse forhandlingene, forteller om meget krevende og harde forhandlinger.

Å lage særregler for Forsvaret som ville avvike fra andre grupper med særalderspensjon, har vært en vanskelig balansegang for Regjeringen, og det har vi forståelse for. Samtidig har vi hatt en stadig mer anstrengt personellsituasjon i Forsvaret som det har vært svært viktig å finne gode tiltak mot, sier forbundslederen.

Han legger til,

Dette har det gjort det nødvendig med å lage relativt omfattende endringer i avtalen fra 2023, og for flere grupper enn bare forsvaret. Men jeg er glad for vi kom til enighet, selv om vi nok kunne ønsket oss et enda bedre resultat, men i forhandlinger, må vi både gi og ta litt.

Ny særalderspensjon for militært ansatte – kort fortalt:

  • De født til og med 1969 – beholder dagens pensjonsordning, samt et særalders påslag på 7.7% fra de starter med ordinær alderspensjon.
  • De født fra 1970 og senere får ny særalderspensjon.
  • 85-årsregelen (å kunne gå av 3 år før selv grensen) fases gradvis ut for årskullene 1970 til 1972.
  • Den militære særaldersgrensen vil være 60 år, og vil bli levealdersjustert fra 1970-kullet. Med dagens prognoser betyr dette at de som er født
    70-tallet – pensjonsalder ca 61 år
    80-tallet – pensjonsalder ca 62 år
    90-tallet – pensjonsalder ca 63 år
    Dette vil være tidligste avgangstidspunkt, men du vil ikke lengere være tvunget til å gå av.
  • Ved avgang på særaldersgrensen vil du de neste 7 årene får “tidlig pensjon”, som tilsvarer 66 % av siste års pensjonsgrunnlag.
  • I årene med “tidlig pensjon” du ved inntekt utover X G, få en avkortning i pensjon som tilsvarer 2/3 av inntekten din utover x G.
  • Etter disse 7 årene, vil du få ordinær alderspensjon. Hovedregelen er at ordinær alderspensjon avkortes ikke mot inntekt.

Gjelder ikke ATF

Saken som i dag ble behandlet gjelder ikke pensjon på ATF-tilleggene. Det er en egen sak som blir behandlet av Høyesterett 25 og 26 februar i år.

Denne saken omhandler militært ansatte, som har tjenestegjort på kystvakta. I tjenesten har de hatt ATF-tilleggene fartøytjeneste og vakt. Dette har vært forutsigbar aktivitet, som tilsier at denne inntekten skal rapporteres som pensjonsgivende.

NOF vurderer at det er gode sjanser for å vinne frem med saken i Høyesterett.