Seks ambassadører om en verden i endring

Fra sine poster i Kyiv, Moskva, Brussel, Teheran og New Delhi ga ambassadørene et unikt innblikk i hvordan verden er blitt mer usikker, men også hvordan Norge og våre allierte forbereder seg på en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

NOF var til stede og fikk et interessant innblikk i deres arbeid. Hver dag står de tett på noen av vår tids mest avgjørende hendelser og beslutninger. Hva ser de? Hva bekymrer dem? Og hva betyr utviklingen for Norge?

Ukraina står imot

Norges ambassadør til Ukraina, Lars Ragnar Aalerud Hansen, beskrev et land som fortsatt lever med daglige luftangrep, men som samtidig viser en bemerkelsesverdig motstandskraft.

Selv etter flere år med krig fungerer store deler av samfunnet, og Ukraina har utviklet en betydelig forsvars- og teknologikapasitet. Hansen trakk særlig fram hvordan innovasjon, lokal industri og et sterkt sivilsamfunn har blitt viktige elementer i landets forsvarsevne.

Han understreket at utfallet av krigen ikke bare er avgjørende for Ukraina, men også for Europas fremtidige sikkerhet.

– Ukrainerne ser i økende grad seg selv som en viktig bidragsyter til europeisk sikkerhet, og erfaringene de gjør seg vil få betydning for hele Europa. Ukrainerne har vært vant til å ha en relativt svak stat. De tar veldig vare på seg selv og de ser kanskje ikke på staten som den primære tjenesteyteren. Det sees i måten de kjemper sin motstandskamp på, sa han.

Russland har endret Europas sikkerhetsbilde

Norges ambassadør til Russland, Heidi Olufsen, beskrev et Russland hvor krigen mot Ukraina preger både økonomien, samfunnet og myndighetenes prioriteringer.

Hun pekte på at Russland har blitt en langt mer aggressiv nabo enn Europa så for seg for få år siden, og at dette har tvunget fram store investeringer i forsvar og beredskap i hele Europa.

Samtidig understreket Olufsen betydningen av å opprettholde kontakt med Russland.

– Vi har fortsatt en felles grense og felles interesser i nord. Kommunikasjonskanaler er viktige for å redusere risikoen for misforståelser og bidra til stabilitet i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, sa hun.

NATO bygger opp forsvarsevnen

Norges avtroppende ambassadør til NATO, Anita Nergaard, beskrev hvordan alliansen de siste årene har gjennomført den største omstillingen siden den kalde krigen.

Etter Russlands angrep på Ukraina har NATO vendt tilbake til sitt kjerneoppdrag: kollektivt forsvar av medlemslandenes territorium.

Store investeringer i forsvar, nye forsvarsplaner og et sterkere søkelys på avskrekking preger nå alliansen. Nergaard pekte også på at nordområdene har fått økt betydning etter at Finland og Sverige ble medlemmer.

– NATO er bedre rustet til å håndtere et mer krevende sikkerhetsmiljø enn for få år siden, men vi må fortsatt investere i egen forsvarsevne og bidra aktivt inn i alliansen, sa hun.

Europa tar større ansvar

Norges ambassadør til EU, Anders H. Eide, beskrev et Europa i rask endring. Mens klima og energi tidligere dominerte dagsorden, er sikkerhet, forsvar og beredskap nå blitt de viktigste temaene i Brussel.

Krigen i Ukraina og usikkerhet om framtidig amerikansk engasjement i Europa har gitt ny fart til europeisk samarbeid innen forsvar og sikkerhet.

– Europa bygger nå opp sin egen kapasitet på områder som forsvarsindustri, beredskap og strategisk autonomi. Dette får stor betydning også for Norge, selv om vi står utenfor EU, sa Eide.

Han understreket samtidig at Norge fortsatt har betydelig innflytelse gjennom EØS-avtalen, tett samarbeid med europeiske land og en forsvarsindustri som er viktig for Europas sikkerhet.

Midtøsten preges av usikkerhet

I Teheran følger Norges ambassadør Paal André Bjørnstad utviklingen i et Iran som fortsatt preges av sterke spenninger både internt og regionalt.

Han pekte på at konflikten mellom Iran, Israel og USA har skapt betydelig usikkerhet i regionen, og at utviklingen påvirker verdens energiforsyning, internasjonal handel og sjøtransport.

Samtidig beskrev han et iransk samfunn som er i endring, med økonomiske utfordringer, sosiale spenninger og en befolkning som på flere områder beveger seg i en mer sekulær retning.

– Det mest synlige tegnet på endring er at stadig flere kvinner går uten hijab, restauranter holder åpent under ramadan og hverdagslivet er blitt mindre preget av religiøse restriksjoner, sa Paal André Bjørnstad.

Han fortsatte med å si at Norge har en betydning og erfaring med å bidra til diplomatiske løsninger.

– Norge har en rolle som tilrettelegger for dialog og diplomatiske løsninger. Det er viktig å holde kanaler åpne også i perioder med høy spenning. Vi er allierte med USA, samtidig som vi gjennom langvarig kontakt har opparbeidet tillit i Iran. Det gjør at vi kan bidra til dialog når konfliktene tilspisser seg, sa Bjørnstad.

India blir stadig viktigere

Norges ambassadør til India, May-Elin Stener, løftet fram India som en stadig viktigere aktør i verdenspolitikken.

Landet er blant verdens raskest voksende økonomier, investerer tungt i teknologi og digitalisering og får økende betydning både geopolitisk og økonomisk, India ønsker å bli en stormakt.

Samtidig må India balansere forholdet til både USA, Kina og Russland, noe som gir landet en sentral rolle i den framvoksende verdensordenen.

– Vi ser at verdens tyngdepunkt gradvis flytter seg østover. For Norge blir det viktig å følge utviklingen i India tettere i årene som kommer, sa Stener.

En mer krevende verden

Til tross for ulike geografiske perspektiver var ambassadørene, samstemte om én ting: Verden er blitt mer uforutsigbar og sikkerhetspolitisk krevende.

Forsvar, beredskap og internasjonalt samarbeid står derfor høyere på agendaen enn på mange tiår. Samtidig understreket de betydningen av dialog, allianser og langsiktig samarbeid for å møte utfordringene som kommer.

Fellesnevneren for samtalen var at utviklingen langt utenfor Norges grenser får stadig større betydning for norsk sikkerhet, og at både NATO, EU og nære partnerskap vil være avgjørende i årene som kommer.

Se hele ambassadørmøtet her.