Skulle ønske at utbyggingen av EBA gikk raskere

Hæren er i rute med innføringen av nye stridsvogner, artilleri og rakettartilleri, men utfordringene er langt fra løst. Hærsjefen peker på behovet for økt utholdenhet, flere erfarne offiserer og raskere oppbygging av kompetanse dersom Forsvaret skal nå målene i langtidsplanen innen 2029.

NOF fikk en prat med generalmajor Lars Lervik under Arendalsuka og vil stilte ham noen spørsmål rundt langtidsplanen og hvordan han ser på utfordringer med tanke på å nå målet i 2029. Foto: Torbjørn Kjosvold / ForsvaretNOF fikk en prat med generalmajor Lars Lervik under Arendalsuka og vil stilte ham noen spørsmål rundt langtidsplanen og hvordan han ser på utfordringer med tanke på å nå målet i 2029. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Publisert: 14. august 2026Torgrim H. Halvari

NOF fikk en prat med generalmajor Lars Lervik under Arendalsuka og vil stilte ham noen spørsmål rundt langtidsplanen og hvordan han ser på utfordringer med tanke på å nå målet i 2029.

NOF:

Den nylig vedtatte langtidsplanen skal gi vesentlig økt kampkraft innen 2029. Vil du si at Hæren da også vil ha tilstrekkelig utholdenhet og logistisk evne til å stå i en høyintensiv konflikt over tid?

Hærsjefen:

Det er en av utfordringene vi står i, og som også forsvarssjefen har snakket om. Samtidig som vi øker kapasiteten vår, må vi også øke utholdenheten. Den styrkes når vi ikke bare kjøper nytt materiell, men også investerer i reservedeler og annen nødvendig støttekapasitet. Så ja, utholdenheten er i bedring. Om vi er helt i mål i 2029, er jeg derimot ikke helt sikker på.

NOF:

Dersom du fikk anledning til å prioritere ett område for å styrke Hærens operative evne fram mot 2029, hva ville det vært?

Hærsjefen:

Da ville jeg prioritert kompetansen til personellet enda mer enn vi gjør i dag. Jeg ville fått trent større deler av reservestrukturen, gitt mer systematisk kompetanseutvikling gjennom hele tjenesteløpet og trent avdelinger og Hæren som helhet i større omfang. Hvis jeg hadde fått flere ressurser, er det her jeg ville startet.

NOF:

Hæren får et betydelig kapasitetsløft gjennom nye stridsvogner, artilleri og rakettartilleri. Hva er den største risikoen for at disse investeringene ikke gir full effekt innen 2029?

Hærsjefen:

Jeg mener vi er godt i rute både på investeringene og på kompetansebyggingen rundt dem. Det jeg likevel har et ekstra blikk på, er kommando- og kontrollsystemene som skal binde alt sammen. Sambandssystemene våre blir svært viktige. Evnen til å dele store mengder data raskt vil være en av nøklene til å utnytte disse systemene maksimalt.

NOF:

Ammunisjonslagre og reservedeler trekkes ofte fram som en utfordring. Hvor stor bekymring er dette i dagens sikkerhetspolitiske situasjon?

Hærsjefen:

Det er en reell bekymring. Jeg tror Norge har kapasitet til å bygge opp nødvendige lagre, men utfordringen er at mange av de varene vi trenger har lange leveringstider. Derfor må beslutningene tas tidlig, slik at vi kommer inn i produksjonslinjene. Vi kan ikke bestemme oss i dag og forvente leveranser i morgen. Vi må ta beslutninger nå for å få leveranser i 2028 og 2029.

NOF:

Er EBA en potensiell flaskehals? Hvor stor risiko er det for at mangel på kaserner, verksteder og annen infrastruktur forsinker oppbyggingen av Hæren?

Hærsjefen:

Foreløpig går det bra, men dette er et kontinuerlig fokusområde. For meg er det spesielt viktig at folk har et godt sted å bo. Vi kan improvisere på enkelte områder i en overgangsfase, men vi kan ikke improvisere bort behovet for boliger. Faktisk er dette det første året på flere år hvor vi ikke har personell som bor under utilfredsstillende forhold. Likevel kommer dette til å være en prioritert oppgave framover, både når det gjelder antall boliger og kvaliteten på dem.

NOF:

Er tempoet i utbyggingen av EBA noe du er bekymret for?

Hærsjefen:

Bekymret er jeg ikke, men jeg skulle selvfølgelig ønske at det gikk raskere. Jeg skulle gjerne sett at beslutninger ble tatt hurtigere og at prosjektene kom raskere i gang.

NOF:

Alle stillingene i Finnmarksbrigaden er fylt, men det er samtidig mangel på erfarne offiserer og spesialister. Hvor kritisk er denne utfordringen for Hærens videre vekst?

Hærsjefen:

Det er en realitet at vi kommer til å ha mindre erfaring i Hæren når vi vokser. Heldigvis får vi inn svært mange dyktige unge kvinner og menn. Samtidig ser vi at mellomskiktet er tynnere enn ønskelig, fordi det ble utdannet færre for 10, 15 og 20 år siden.

Vi må tilpasse oss denne virkeligheten, men vi må også jobbe systematisk med kompetanseutvikling gjennom hele karrieren. Målet er at folk skal være gode nok til å gjøre jobben, selv om de kanskje er yngre enn dem som satt i tilsvarende stillinger tidligere.

NOF:

Hva skal vi gjøre for å beholde flere i 30- og 40-årene?

Hærsjefen:

Den gode nyheten er at avgangen er lavere enn på lenge. Noe handler om vilkår og muligheten til å bo og pendle. Men den viktigste utfordringen er å sørge for at den enkelte opplever utvikling gjennom jobben i Hæren og Forsvaret.

Vi må gå fra et system som først og fremst forvalter personellgrupper til et system som utvikler individet. Den enkelte må få mulighet til å uttrykke egne ønsker og behov, samtidig som man forstår hva organisasjonen trenger.

Et eksempel er at vi nå er tydeligere overfor dem som går Krigsskolen om hvilke stillinger de skal inn i etter utdanningen. Men dette skal skje i dialog med individet, ikke som et ensidig pålegg ovenfra.

NOF:

Hva med aldersgruppen 55 til 60 år? Hva kan gjøres for å beholde deres kompetanse lenger?

Hærsjefen:

Jeg er veldig glad for at mange velger å bli stående lenger. Jeg er også glad for at flere pensjonister kommer tilbake og bidrar på pensjonistvilkår. Det er svært viktig for oss.

Vi snakker ofte om mellomskiktet, men vi må heller ikke undervurdere verdien av de virkelig erfarne medarbeiderne. Den erfaringen trenger vi, og jeg ser hver dag hvor nyttig den er på mange områder.

NOF:

Hvilken kapasitet ville du prioritert først dersom regjeringen beslutter å øke tempoet i forsvarsløftet?

Hærsjefen:

Da ville jeg først sett på Brigade Sør, som er den delen av oppbyggingen som ligger lengst fram i tid. Der tror jeg vi relativt raskt kunne akselerert utviklingen dersom vi fikk mer ressurser til investeringer.

I tillegg ville jeg satset enda sterkere på innovasjon i Hæren. Jeg ville fått mer nytt utstyr ut til testing og utprøving, enten det gjelder droner eller nye sambandssystemer, slik at flere får være med på utviklingen.

NOF:

Når du ser på utviklingen i Europa og i våre nærområder, er du mest bekymret for mangel på personell, materiell eller tid?

Hærsjefen:

Tid. Vi skulle gjerne gått raskere fram. Samtidig er jeg veldig trygg på retningen vi går i. Den samsvarer godt med NATOs operative planer og med utviklingen hos våre allierte.

Vi vokser ikke bare i volum. Vi vokser også på en måte som gjør at vi blir bedre i stand til å operere sammen med andre. Verdenssituasjonen gir grunn til bekymring, men jeg mener utviklingen vår går i riktig retning. Jeg skulle bare ønske at tempoet kunne vært høyere.

NOF:

Hvis du skulle gi ett råd til politiske beslutningstakere for å nå målet om økt forsvarsevne innen 2029, hva ville det vært?

Hærsjefen:

Fortsett å lytte til de fagmilitære rådene. Det er det beste rådet jeg kan gi.

NOF:

Til slutt: Hvordan ser du fram til den nye stillingen som sjef E?

Hærsjefen:

Jeg gleder meg virkelig til den. Det blir spennende å bli kjent med en ny organisasjon med svært kompetente mennesker.

Samtidig kjenner jeg på at det blir rart å forlate Hæren. Det er ikke noe jeg gleder meg til.

NOF:

Hva tror du blir den største forskjellen?

Hærsjefen:

Jeg tror den største forskjellen blir at jeg kommer nærmere de nasjonale prosessene og beslutningstakerne. Samtidig ser jeg at det også der er behov for å handle raskt, samtidig som man tenker langsiktig.

Det er egentlig ikke så ulikt det vi gjør i Hæren. Man må klare begge deler samtidig.