Status for Hæren og veien videre
7. februar markerte NOF at det har gått 130 år siden stiftelsesdagen i 1896. I den forbindelse tok vi kontakt med Hær, Sjø, Luft, FLO og Cyber for å få status og mulig handlingsrom i den videre oppbyggingen fremover.
Bildetekst: Sjef hæren, Generalmajor Lars S. Lervik svarer på spørsmål fra pressen under en besøksdag på Rena i forbindelse med øvelsen Cold Response 2022. Foto: Sivert Brautaset / Forsvaret Langtidsplanen som ble vedtatt av Stortinget våren 2024 var en plan for oppbygging av Forsvaret frem mot 2036. Snart halvannet år inn i perioden er det klart at planen må rebalanseres, sett i lys av alvoret, og behovet for å være klar for strid i 2029, slik FSJ har uttalt, og statsministeren var inne på i bla nyttårstalen.
Gjennom svarene forsøker vi å ha søkelys på det store bildet, sett i lys av Forsvarsløftet, som en oppdatering til våre medlemmer og andre.
Her er svaret vi fikk fra Sjef Hæren, generalmajor Lars S. Lervik
Oppbyggingen av Hæren følger i hovedsak langtidsplanen. På enkelte viktige områder ligger vi foran, blant annet med anskaffelsen av 24 K9 artillerisystemer til Finnmarksbrigaden og 16 K239 GUNGNIR langtrekkende rakettartilleri til Hæren. Disse leveres i tidsrommet 2028–2029. Samtidig mottar Hæren 54 nye Leopard 2A8NO stridsvogner fra april 2026 til 2028. Her fortjener både folkevalgte, FMA, FST og FD honnør for godt arbeid og tidsriktige beslutninger.
Samlet gir disse hovedsystemene Hæren et betydelig løft i kampkraft. Dette forsterkes av innføring av nye luftvernsystemer, leveranser gjennom landdroneprogrammet, investering i moderne samband og kontinuerlig innovasjon i tett samarbeid med industrien. Til sammen gjør dette at Hæren i 2029 vesentlig har økt kampkraften. Planlagt anskaffelse av enhetshelikopter og oppbygging av Brigade Sør vil ytterligere styrke Hæren.
Samtidig står vi overfor flere utfordringer for å opprettholde fremdriften og øke den operative evnen. Innenfor logistikk og materiellberedskap må lagerbeholdningene på ammunisjon, reservedeler og andre viktige komponenter økes. I tillegg må anskaffelser av mengdemateriell som eksempelvis personlig våpen og bekledning, samt lag- og troppsvåpen økes i takt med Hærens vekst. En annen hovedutfordring er å få EBA-utviklingen til å holde tritt med tilførselen av nytt personell og materiell. Uten dette risikerer vi unødige forsinkelser i oppbyggingen.
På personellsiden har Hæren iverksatt viktige tiltak som utvidelse av lagførerskolen og økt satsing på kompetanseheving på løytnant- og kapteinsnivå blant de viktigste tiltakene. Rekrutteringen til skoler og ledige stillinger er god. Alle stillinger i Finnmarksbrigaden er eksempelvis fylt. Samtidig mangler vi erfarne offiserer og spesialister i 30-40 årene og dette er en gruppe vi vil prioritere i årene fremover. Betydningen av personell i aldersgruppen 55–60 år blir også større i en yngre hær og det blir derfor viktig å beholde flest mulig av disse lengst mulig for å gi rom for at våre yngre ansatte kan bygge nødvendig erfaring.
Til slutt reises spørsmålet om Hæren kan forsere deler av oppbyggingen. Hæren ligger allerede noe foran i enkelte av satsningene i langtidsplanen, og kan forsere oppbyggingen dersom det er ønskelig.
Sjef Hæren generalmajor Lars S. Lervik
Relevante artikler

Oppdatering lokale lønnsforhandlinger 2024
Partene i Forsvaret er enig om at militært ansatte gis et tillegg på 1.5%. I tillegg delegeres ytterligere 105 millioner til DIF for videre forhandlinger på enkeltstillinger.

Langtidsplanen for Forsvaret er underfinansiert
Nestleder i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF), Arne-Markus Svendsen, advarer mot at årets forsvarsbudsjett innebærer en reell nedgang og at langtidsplanen er underfinansiert. Han peker på at prisvekst og økte kostnader på militært materiell gjør at satsingen ikke står i stil med behovene.

Brudd i lønnsforhandlingene med staten
Tirsdag brøt LO Stat forhandlingene med staten. Partene sto for langt fra hverandre i det begge sider i hovedtariffoppgjøret i staten kaller for vanskelige forhandlinger.