Tiden er kritisk når krigen truer

Langtidsplanen skal nå rebalanseres. Ambisjonen må ligge fast. Tempoet må opp.

Er det mulig? Ja.

Statsminister Jonas Gahr Støre var tydeligere enn før i sin nyttårstale: Også Norge må være forberedt på krig. I sin sikkerhetspolitiske redegjørelse 12. februar varslet han behov for «store endringer» i langtidsplanen Stortinget vedtok i 2024.

Vi velger å tolke dette slik at den overordnede ambisjonen ligger fast, men at gjennomføringstakten må økes – slik at flere stridsklare avdelinger blir operative tidligere enn planlagt. Likevel er usikkerheten til stede. Forsvarsministeren har tidligere signalisert at fullfinansiering neppe er mulig, samtidig som forsvarssjefen har uttalt at han ikke trenger mer penger. Det skaper uklarhet om både ambisjon og realisme.

Langtidsplanen – Forsvarsløftet – representerer et kraftig og nødvendig løft for et forsvar som fortsatt er for lite etter tiår med nedbygging i kjølvannet av den kalde krigen. Særlig gjelder dette landmakten. Både Hæren – spesielt – og Heimevernet ble kraftig redusert. Begge er nå under styrking. Men skjer det i tilstrekkelig omfang – og raskt nok?

Norge skal og må ha et balansert nasjonalt forsvar, tilpasset NATO og stadig tettere samordnet på nordisk nivå. Norge – og Norden – har et moderne og slagkraftig luftforsvar. Norge er i ferd med å få et langt på vei nytt og modernisert sjøforsvar. Landforsvaret er under oppbygging, med flere soldater og – særlig for Hærens del – nye og kraftfulle våpenplattformer.

Arne-Markus Svendsen, nestleder Norges offisers- og spesialist forbund (NOF) Foto: Torgrim Halvari, NOF

Det investeres tungt. Flere store materiellanskaffelser er bestilt. Hæren har mottatt nytt artilleri, får nye stridsvogner fra i år og vil tilføres nytt rakettartilleri før 2030. Marinen har bestilt nye ubåter og fregatter, og nye standardiserte enhetsfartøy er under utvikling. Men mye av dette vil først være på plass fra 2030 og utover.

Det avgjørende spørsmålet Stortinget nå må ta på dypeste alvor er derfor: Hva kan – utover det som allerede er vedtatt – gjøres kampklart innen 2029/30? Det er rundt dette tidspunktet europeiske politikere og allierte generaler peker på at Europa må være forberedt på en mulig krig med Russland.

Forsvarsløftet er en balansert plan fram mot 2036, med en enda lengre strategisk horisont. Strukturplanlegging i forsvarssektoren, med enorme investeringer og lange leverings- og innfasingstider, må nødvendigvis være langsiktig. Det er en grunn til at de kalles langtidsplaner. Men nå trenger vi også en korttidsplan. Innenfor det lange perspektivet må vi identifisere hva som kan realiseres raskest mulig – og innen 2029/30 – for å være klare sammen med våre nordiske og øvrige allierte.

Mye er krevende, ikke minst på grunn av lang produksjonstid og et presset materiellmarked. Men noe er mulig. Skal vi tro hærsjefen, generalmajor Lars Lervik – og det bør vi – kan den vedtatte hærstrukturen, inkludert tre brigader, i stor grad stå klar innen 2029/30.

Oppbyggingen av Finnmarksbrigaden og fullføringen av Brigade Sør kan forseres dersom hærsjefen får et tydelig oppdrag. Det må han få – og det senest før sommeren. Alt annet vil være politisk uakseptabelt og, i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, rett og slett uansvarlig.

Heimevernet må gis samme prioritet. HV-sjef, generalmajor Frode Ommundsen, bør få et tilsvarende oppdrag: Fremskynd oppbyggingen. Generalene er klare. De venter på politiske beslutninger.

Statsminister Støre har varslet store endringer i langtidsplanen. Det vil komme debatt. Det vil være uenighet. Men én ting bør det ikke herske splid om: Behovet for økt tempo der det er mulig. For det er mulig – dersom regjering og Storting tar ansvar og gir generalene det oppdraget de venter på.