Høyesterett ga Forsvarets ansatte rett – oppfølgingen drar ut

Det er vanskelig å forstå – og enda vanskeligere å akseptere.

En prinsipiell seier

Rettsprosessen startet ved at medlemmer fra Kystvakten tok kampen. En kamp de tok helt til Høyesterett. De fikk fullt medhold: vakt- og fartøytillegg er en del av inntekten og skal derfor også være pensjonsgivende.

Dommen er prinsipielt viktig langt utover Kystvakten. Den slår fast at tillegg som er en integrert del av tjenesten i Forsvaret, også må telle når pensjon beregnes.

For mange ansatte utgjør slike tillegg en betydelig del av lønnen. Når disse ikke tas med i pensjonsgrunnlaget, blir konsekvensen enkel: pensjonen blir lavere.

Det var nettopp denne praksisen Høyesterett etter nøye vurderinger slo fast ikke holdt.

Prosessen har i praksis stoppet opp.

I et nylig møte med Forsvarsdepartementet ble det varslet nye møter – uten nye avklaringer. Statens pensjonskasses vurdering peker mot tidkrevende individuelle vurderinger. Forsvaret har ikke tid til det.

Å vurdere hver stilling og alle historiske endringer vil binde store ressurser over lang tid – ressurser Forsvaret ikke har.

Forsvaret har selv uttrykt at man ikke ønsker individuelle vurderinger, nettopp av hensyn til gjennomførbarheten.

Verken Høyesterettsdommen eller Hovedtariffavtalen krever individuelle vurderinger. Det var også partene enige om da man vurderte hvilke tillegg i ATF som skal være pensjonsgivende.

Likevel står personellet fortsatt uten en løsning.

Frustrasjonen øker

Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Staale I. Reiten, beskriver reaksjonene blant medlemmene tydelig i et intervju med FriFagbevegelse.no

«For mange oppleves det som et paradoks, folk blir forbanna.»

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Ansatte i Forsvaret har gjort jobben. De har fulgt arbeidstidsordninger med vakter, seiling og øving. Når de må gå helt til Høyesterett for å få anerkjent deler av lønnen som pensjonsgivende – og staten fortsatt bruker måneder og snart år på å følge opp – skaper det naturlig nok sterke reaksjoner.

Forsvaret er helt avhengig av kompetente mennesker. I årene fremover skal Forsvaret vokse og styrkes.

Når en høyesterettsdom blir liggende uten oppfølging i månedsvis, svekker det troverdigheten til systemet.

– Etter NOFs syn burde dette vært avklart for lengst og innrapportering av ATF-tilleggene som pensjonsgivende inntekt startet.. Når departementet fortsatt viser til behov for ytterligere avklaringer, bidrar det til økt usikkerhet og vi mister folk, sier Staale I Reiten, leder Norges offisers- og spesialistforbund (NOF)..

Politikerne må ta ansvar

Dette er ikke lenger bare en teknisk pensjonssak. Det er et politisk ansvar.

Forsvarsdepartementet og regjeringen må nå sørge for at dommen følges opp raskt og tydelig. Personell som har hatt disse tilleggene gjennom et langt yrkesliv må få avklart hvordan dette skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

Forsvarets ansatte har gjennom hele karrieren vært lojale mot Forsvaret og stilt opp når det har blitt krevet, både nasjonale og i internasjonale oppdrag.

Det minste de kan forvente tilbake er at staten respekterer rettighetene deres – og faktisk følger opp en dom fra Høyesterett.

Jo lenger dette drar ut, jo mer svekkes tilliten.

Det har verken Forsvaret eller Norge råd til.

Høyesterett har talt – innrapportering må starte

Relatert sak - Pensjonsløsning lar vente på seg: – Folk blir forbanna frifagbevegelse.no