La oss være ærlige; la oss ha tillit til folk

– Vi er i en unntakstilstand, mener Venstres leder og forsvarspolitiske frontfigur, Guri Melby. – Vi må styrke Forsvaret, og det vil koste. Jeg har tillit til at folk er klare for å ta et tak når det trengs, sånn som nå. Men da må vi være ærlige, også om at andre store satsinger kanskje må vente. Les hele intervjuet med Guri Melby om Forsvarets fremtid

Venstre-leder Guri Melby Guri Melby, leder i Venstre. Foto: Stortinget
Publisert: 22. mai 2024Dag Leraand

For nå står Forsvaret øverst på lista over de store samfunnsutfordringene, i hvert fall på Venstres liste. Og Forsvarets. Det viktigste for Melby er å få folk med på å styrke Forsvaret. Men først: Å få til det brede politiske forliket om den nye langtidsplanen slik Forsvarskommisjonen anbefalte, og regjeringa har invitert til. Men det aller, aller mest presserende? Større støtte til Ukraina!

Ny LTP behandles disse uker i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hvordan forhandlingene går vil ikke Venstre-lederen si noe om. Annet enn at grunnlaget, den framlagte proposisjonen, er godt. Og at hun er optimistisk. Og utålmodig.

Ukrainsk soldatUkrainsk støtte er det aller viktigste nå, mener Guri Melby. Foto: Forsvaret

Akuttbehovet

Forsvaret av Norge er etter Guri Melbys syn mer enn å styrke det norske Forsvaret. Fortsatt er Ukrainas forsvarskamp, som hun ser som et forsvar også av oss, det aller mest prekære. Derfor har hun lenge etterlyst en større ‘sense of urgency’; en større forståelse for at ukrainernes kamp er i en kritisk fase – og at vi selv både må trappe opp støtten til den, og raskt styrke vårt eget forsvar.

Dette er den største innvendingen hun har mot det framlagte forslaget til ny LTP. – Det er positivt at det er et langsiktig plan på tolv år, men det er ingen akuttplan! Vi trenger større donasjoner til Ukraina, vi trenger å fylle opp våre egne lagre, og vi må styrke forsvarsindustriens evne til å øke produksjonen.

La oss si, resonnerer Melby, – at krigen i Ukraina er over om et års tid. Da mener ekspertene at Russland trenger tre år på å ruste opp. Dét er tidsvinduet vi har.Derfor må tenke at vi står i en unntakstilstand, og derfor må vi ha en akuttplan, i tillegg til de langsiktige horisontene, mener Venstre-lederen. Og derfor er støtten til Ukraina aller mest akutt.

– Samtidig, understreker Melby, må vi være realistiske. Det tar tid å bygge opp Forsvaret. Da går det raskere, mener hun, – å sette forsvarsindustrien vår bedre i stand til å få opp produksjonen. Det kan vi gjøre med investeringsstøtte, og ved å legge inn større bestillinger. For eksempel for mer ammunisjon til Ukraina – og oss selv.

Personellbehovet

Det tar tid å framskaffe materiell. Det er tidkrevende å produsere kompetanse. Folka må rekrutteres og utdannes, og helst beholdes. – Ambisjonene i langtidsplanen vil ikke være realistisk uten flere folk, det er vi nok enige om på tvers av partigrensene. Og da må vi være pragmatiske, mener Venstres leder. – Vi må finne de virkemidlene som trengs.

Det lyder godt i NOFs ører. Det er som å høre forbundets etterlysninger i år etter år- Fordi det som også Melby mener, naturlig nok vil dreie seg om lønn og pensjon, bolig og karrieremuligheter; blant annet. Å legge til rette for at Forsvaret har nok folk, nok kompetanse, er jobb nummer én, fastslår Venstre-lederen.

Oppstilling i en av Hærens avdelinger. Oppstilling i en av Hærens avdelinger. Foto: Forsvaret

Forsvarsnivået

– Vi må ha nok folk, men vi må også tørre å spørre om den brede styrkinga som regjeringa har foreslått er nok, i den sikkerhetspolitisk situasjon vi står i.

Melby vil ikke gå i detaljer om det nå diskuteres i utenriks- og forsvarskomiteen, men slipper ingen bombe når hun etterlyser mer luftvern. – Er det nok med det som er foreslått, med ett system som er tilstrekkelig for å beskytte ett geografisk område? spør Guri Melby. Retorisk.

Luftvern koster, alt koster – enda mye mer enn før; før krigen i Ukraina. Opposisjonen har etterlyst hvordan regjeringa har tenkt å dekke inn forsvarskostnadene, innenfor et stort, men like fullt trangt, statsbudsjett. Hva med opposisjonen selv?

Venstre, framholder Melby, og viser til partiets alternative budsjetter, har vist vilje til å omprioritere, for å kunne styrke Forsvaret. – Og vi må være ærlige. Vi kan ikke gå til valg på at dette ikke vil føre til at noen andre satsinger må vente. Vi må ikke føre folk bak lyset, sier hun, og mener statsminister Jonas Gahr Støre har vært for vag på dette punktet. – Folk tåler at vi er ærlige med dem. Og ærlige må vi være for å få oppslutning om forsvarspolitikken. Vi skal ikke skåne folk for alvoret.

Styringskravet

Ett av tiltakene Venstre tar til orde for, for å dekke inn økte forsvarskostnader, faller neppe i god jord i fagbevegelsen: ABE! Altså ostehøvelkuttene fra forrige regjering, som Melby var del av. For sikkerhets skyld skyter hun fort inn: – Det kan virke rart med kutt i byråkrati og krav til effektivisering i en sektor som vi samtidig skal styrke, og bygge opp, så mye som Forsvaret. Derfor må vi se på om ikke slike tiltak må få en annen form i forsvarssektoren.

Bedre styring for størst mulig effekt av investeringene vil det uansett være behov for, framholder Melby. Oppbyggingen som langtidsplanen legger opp til vil kreve en mer effektiv forsvarssektor.

Suksesskriteriet

Effektiv må utenriks- og forsvarskomiteen også være. Den skal levere sin innstilling 4. juni. Situasjonen er alvorlig, utfordringene store, summene enorme.

Bred politisk enighet er avgjørende for at vi skal lykkes, mener Guri Melby. Lykkes med å få folket med på å styrke Forsvaret – og å få nok folk til Forsvaret.

Venstres diagnose tilsier akutt behandling. Deretter kreves kronisk større bevilgninger. For et første pasientforløp på tolv års styrkeoppbygging. Styrketrening.