Sjøforsvaret bygges ikke først og fremst med stål – men med mennesker
NOF tok for en stund siden kontakt med Sjøforsvaret for å få en statusrapport. Her er noen tanker fra vår HTV Robin Dale Oen om fremtiden i Sjø, fra tillitsvalgtes perspektiv.
KV thor og KNM utvær ledet i år båt paraden i bergen på 17.mai Foto: Kasper Aareskjold Winsnes/ForsvaretSjøforsvaret står foran en historisk modernisering. Nye ubåter, fregatter, standardiserte fartøy og ubemannede systemer vil gi Norge betydelig økt operativ evne i årene som kommer. Det er positivt, nødvendig og viktig.
Men samtidig finnes det et spørsmål vi kanskje snakker for lite om:
Hvem skal faktisk bemanne og lede dette Forsvaret?
For selv om teknologi, fartøy og våpensystemer er avgjørende, er det fortsatt menneskene som utgjør den virkelige kampkraften. Og akkurat der står vi overfor en utfordring som er større enn mange ønsker å erkjenne.
I dag har sjøforvaret mange ubesatte stillinger. Noen skyldes naturlig avgang og vekst, men en betydelig del handler også om mangel på søkere med tilstrekkelig kompetanse og erfaring. Samtidig ser vi at flere fartøy og avdelinger over tid må operere med lavere bemanning og mindre erfarne besetninger enn ønskelig.
Dette skjer samtidig som vi må kutte i øvelser, seiling og utdanning som følge av store investeringer og økte kostnader. Paradokset er derfor tydelig: Vi investerer enorme summer i nytt materiell, samtidig som vi risikerer å redusere arenaene hvor mennesker faktisk bygger erfaringen som gjør systemene operative.
Erfaring skapes ikke på PowerPoint. Den bygges gjennom seiling, trening, repetisjon, feil, ansvar og tid i operativ tjeneste.
Samtidig bør vi tørre å diskutere hvordan vi rekrutterer og selekterer fremtidens ledere og spesialister.
I dag vektlegges ofte karakterer, kurs, grader og riktig karriereløp svært tungt. Dette er naturligvis viktig i en profesjonell organisasjon. Men spørsmålet er om vi samtidig risikerer å miste mennesker med høy praktisk kompetanse, kreativitet, initiativ og andre egenskaper som ikke nødvendigvis måles best gjennom akademiske resultater alene.
Forsvaret trenger ikke bare flinke studenter. Vi trenger også mennesker som evner å ta beslutninger under press, bygge tillit, løse problemer kreativt og fungere godt i team over tid.
Det er heller ikke sikkert at vi alltid spør oss selv hva avdelingen faktisk trenger før vi tilsetter ledere. Ser vi først og fremst etter den kandidaten som har tatt riktig utdanning og fulgt riktig karriereløp? Eller analyserer vi hvilken retning avdelingen skal utvikle seg i, hvilke utfordringer den står overfor, og hvilke egenskaper som faktisk vil styrke teamet og kulturen?
For i ytterste konsekvens handler ikke ledelse om hva som står på CV-en. Det handler om hvilke mennesker andre ønsker å følge når situasjonen blir krevende.
Sjøforsvaret skal vokse betydelig de neste årene. Det er nødvendig. Men dersom vi ikke samtidig klarer å utvikle, beholde og selektere de riktige menneskene, vil vi kunne stå med moderne plattformer uten tilstrekkelig erfarne besetninger og ledere til å utnytte potensialet fullt ut.
Derfor må satsingen på personell bli mer enn bare et punkt i langtidsplanen. Den må bli selve fundamentet for hvordan vi bygger fremtidens Sjøforsvar.
Les saken med sjef sjø her
Relevante artikler

Oppdatering lokale lønnsforhandlinger 2024
Partene i Forsvaret er enig om at militært ansatte gis et tillegg på 1.5%. I tillegg delegeres ytterligere 105 millioner til DIF for videre forhandlinger på enkeltstillinger.

Langtidsplanen for Forsvaret er underfinansiert
Nestleder i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF), Arne-Markus Svendsen, advarer mot at årets forsvarsbudsjett innebærer en reell nedgang og at langtidsplanen er underfinansiert. Han peker på at prisvekst og økte kostnader på militært materiell gjør at satsingen ikke står i stil med behovene.

Brudd i lønnsforhandlingene med staten
Tirsdag brøt LO Stat forhandlingene med staten. Partene sto for langt fra hverandre i det begge sider i hovedtariffoppgjøret i staten kaller for vanskelige forhandlinger.